Alt kan benyttes som våpen. Også menneskerettigheter. Det har ikke Vesten skjønt, men professor Ann Elizabeth Mayer ved Pennsylvania University kan forklare hvordan: Konferansen av islamske stater vedtok den etterhvert famøse Kairo-erklæringen, som er en slags muslimsk menneskerettserklæring, men den har aldri fått gjennomslag. På midten av 90-tallet bestemte derfor OIC seg for å arbeide innenfor FN, for å snu FNs menneskerettigheter til sin fordel: det skjedde ved at man benyttet formuleringene om rasisme og diskriminering og fikk lagt til krenkelse av religion. En blanding av ideologisk blindhet, kynisk maktpolitikk og kjøttvekt, har over tid gitt denne islamisering av menneskerettighetene gjennomslag. Ikke slik å forstå at krenkelse av religion er anerkjent i de kjente FN-konvensjonene, det ville ikke vestlige land gå med på. Men prinsippet og blasfemi går igjen i FNs menneskerettsråd og tilsvarende organer hvor man kan bruke kjøttvekta. Vesten er på defensiven. Det skyldes ikke minst at Kina og Russland ser seg tjent med at Vesten får seg en på tygga. Det er mange grunner til det. Menneskerettigheter er et våpen Vesten har brukt mot disse landenes overgrep og undertrykkelse. Det er også rettigheter interne dissidenter har påberopt seg. Ved å paralysere menneskerettighetene oppnår man derfor flere ting på en gang. Norske medier har skrevet lite om denne forvandlingen av FN innenfra. FN har mistet mye av legitimiteten, det er ved å bli en tumleplass for antidemokratiske krefter. Når norske medier har vært så passive er det nærliggende å tro at det henger sammen med at den offisielle ideologien i Norge har slektskap med den perverteringen av menneskerettighetene som OIC og Kina, Russland står for. Politisk korrekthet er politisk tungetale som gjør en slik pervertering mulig.