Antirasistisk Senter har åpenbart bestemt seg for å være på offensiven i det nye året. Spaltene står jo åpne, så det er bare å fyre løs. Hege Storhaug får unngjelde for at hun trakk tråder fra 1945 til dagens Europa og et nytt jødehat.

Shoaib Sultan skal rettlede og belære henne i Dagbladet, men er så upresis og sleivete at han selv har behov for rettledning. Presisjon er ikke hans sterke side.

Sultans debatteknikk er lett å gjennomskue: Han karikerer motpartens synspunkt for å kunne skyte det ned. Men realiteten no-go-zones er noe ganske mange begynner å bli klar over. Sultans strategi virker ikke. Folk flytter fra Groruddalen. Rosengård er et eget revir.

Dette begrepet ble så vidt jeg har kunnet finne ut, først brukt av den amerikanske midtøsteneksperten Daniel Pipes i etterkant av opptøyene i Paris i 2005. Opptøyene handlet om sosial ujevnhet og grupper som følte seg økonomisk marginaliserte. Islam og muslimske grupper spilte i veldig liten grad noen rolle, tross gjentatte påstander om det motsatte fra dem som ønsker å se verden gjennom en primitiv konfliktlinse.

Hva er så disse «No Go Zones» i virkeligheten? Det kom som en dårlig oversettelse fra fransk hvor myndighetene snakket om 751 områder som karakteriseres som «Zones Urbaines Sensibles» (ZUS), altså sensitive urbane soner. Påstanden om disse 751 områdene i Frankrike og i andre land som var tatt over av muslimene, er noe man ofte møter på i engelskspråklige debatter, og derifra har det lekket videre over til den norske debatten. Disse ZUS finnes så absolutt, men det dreier seg om områder med sosiale og økonomiske problemer som kriminalitet, arbeidsløshet, fattigdom mv., og hvor myndighetene setter inn ekstra fokus og midler. Så det er langt unna «No Go Zones».

Pipes, som faktisk er en akademiker med en viss integritet, har i ettertid besøkt Paris i 2013, han var også i Antwerpen, Athen, Berlin, Brussel, København, Haag, Malmø og Stockholm. Etter besøket kunne han konstatere at han hadde misforstått. Det fantes visst ingen No Go Zones likevel. Dermed ikke sagt at bilbranner, opptøyer eller sosialt uro ikke finnes der, men det var bare ikke på det nivået, eller av den sorten, han hadde forestilt seg.

Pipes referanserammer var amerikanske, og han ble sjokkert over tilstanden, som han beskrev som svært mild i forhold til hva han trodde — faktisk ganske kjedelig. Han forventet tilstander som lignet på Bronx eller Detroit, men måtte erkjenne at selv om det ikke var vakre bydeler, var det stort sett orden og ingen sammenraste bygninger eller andre ting han hadde trodd. Som en turist slepende på et kamera opplevde seg heller ikke truet.

Har noen nevnt «sammenraste bygninger»? Synd at Pipes ikke kan norsk.

http://www.dagbladet.no/2015/02/04/kultur/meninger/shoaib_sultan/hege_storhaug/debatt/37527601/