Marius Baglo 
Skolen forteller ikke barna dine sannheten om kokain.
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens meninger.
«Du vet hvorfor yr.no heter yr.no?»
«Ehhh … nei?»
«Fordi Norsk Tipping var opptatt.»
Men det er ikke Yr sin feil at ingen så dette komme. Det har snødd kraftig i lille Norge de siste årene, og jeg snakker ikke om det som faller fra himmelen. Snø er et kallenavn. Det samme er cola, Charlie og brus.
Vi snakker om kokain.
Her er tallene: I 2021 hadde 2,0 prosent av norske elever i videregående skole prøvd kokain. I 2025 var tallet 5,9 prosent. Nesten en tredobling på fire år. Andelen som brukte det i løpet av de siste tolv måneder, steg fra 1,5 til 4,2 prosent. Selv i tiende klasse, blant femtenåringer, har 3,3 prosent prøvd det. Tallene er Folkehelseinstituttets egne.
Exit-dopet. Rikmannsdopet. Dopet dagens syttenåringer må ha for å passe inn i sitt fantasi-privilegerte liv. TV har gjort jobben sin med å pusse glansen på det. Hva har skolen gjort?
Ungdommen i dag er som sprettballer på sukkerkick. Overalt, null kontroll. Men det finnes ett sted hvor vi får samlet alle sammen: skolen. Rusundervisningen er noe av det viktigste de lærer der.
Har du sett opplegget?
Ikke? Det overrasker meg ikke. Man trenger ikke mer enn sunn fornuft for å skjønne at faktaene bør på bordet, nøyaktig som de er. Dessverre må politikerne la sin sunne fornuft bli igjen hjemme når de drar på jobb. Jeg er blikkenslager, ikke politiker, så jeg tok meg friheten å sjekke hva myndighetene faktisk sier, og hva de ikke sier.
Vektskålen
La oss først veie de positive effektene mot de negative, noe ingen læreplan gjør.
De positive:
- Selvtillit og glede. Rusen varer i en halvtime til en time når stoffet sniffes.
- Økt sexlyst, helt til jevnlig bruk gir deg ereksjonsproblemer.
Det var det.
De negative, og her rekker jeg ikke rundt på to strekpunkter:
- Søvnproblemer.
- Mageproblemer og diaré.
- Ødelagt nese, tenner og hud.
- Muskelkramper.
- Appetitten forsvinner.
- Angst, og depresjon i nedturen.
- Paranoia. To av tre som bruker kokain jevnlig, får paranoide symptomer.
- Vold. Over halvparten av dem som utvikler kokainutløste psykiske symptomer, viser voldelig atferd.
- Varige hjerteforandringer, hjertesvikt og økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser og hjerneslag.
- Fem til ti ganger økt dødelighet, først og fremst gjennom tidlig hjertedød.
Og da har jeg verken nevnt det sosiale, det økonomiske eller overdose.
Hvor er de positive effektene som skal gjøre det realistisk mulig å danne seg et balansert bilde? Den læreren som klarer å veie en halvtimes selvtillit opp mot ti ganger dødelighet, hadde fader meg klart å nøytralisere «Titanic» også.
Da har vi fått kledd av politikerne skoene, sokkene og nisselua.
Tidslinjen
Skolen og helsemyndighetene nevner at hjertestans kan skje. De setter aldri opp en tidslinje. Det burde de.
For når hjertet kortslutter av kokain, kommer det sjelden et forvarsel. Du rekker ikke å reagere før alt er svart, og hjernen dør etter noen få minutter uten akutt hjelp. En enveisbillett til exit-heaven, som ungdommen selv ville sagt det.
Hvor lenge varer denne risikoen? Like lenge som rusen, en halvtime? Ikke i nærheten.
Faren for hjerteinfarkt er høyest i den første timen etter inntak, og faller raskt i timene som følger. Men faren er ikke over når rusen er over. En amerikansk studie av 1101 slagpasienter mellom 15 og 49 år, lagt frem på International Stroke Conference i 2014, fant at de som hadde brukt kokain, hadde seks til sju ganger høyere risiko for hjerneslag i løpet av det første døgnet etter inntak.
Ett døgn. Ikke én halvtime. Mens du står der, paranoid, uten søvn og med en slapp reke mellom beina.
Dét er forskjellen mellom det ungdommen tror og det som står i forskningen.
Da er dressjakken og buksen revet av.
Dosene
Så til min personlige favoritt.
Dette er hva barnet ditt får høre: At hvor mye kokain en kropp tåler før det blir dødelig, varierer enormt fra person til person. At det avhenger av vekt, gener, hjertehelse, og om man har drukket alkohol eller brukt andre stoffer.
Alt sammen er sant. Og alt sammen er ubrukelig.
For mengden varierer ikke bare fra person til person. Den varierer for samme person, fra kveld til kveld. Du kan ta flere gram en lørdag og overleve. Neste gang tar du en liten stripe på 0,05 gram og faller om.
Hvorfor? Fordi du aldri vet hva du kjøper. Folkehelseinstituttet slår fast at renheten på kokainen i Norge har mer enn doblet seg siden 2015, og skriver rett ut: «Brukere har vanligvis liten mulighet til å ha sikker kunnskap om styrkegraden av stoffet før de inntar det.»
Samme mengde pulver. Dobbelt så sterkt. Og hjertet ditt kan ha fått usynlige skader siden sist.
Vekt, gener og alkohol, som elevene blir fortalt. På gata spiller det ingen rolle.
De er ikke enig med seg selv
Og nå kommer det som burde få noen til å rødme.
Folkehelseinstituttet skrev i fjor høst at «å formidle riktig kunnskap om hva kokain er, hvor mange som bruker rusmiddelet, samt mulige negative konsekvenser av bruken, kan bidra til at ungdom og unge voksne tar mer kunnskapsbaserte valg».
KORUS, kompetansesenteret på rusfeltet som skal veilede skolene i nettopp dette, mener det motsatte. På sine egne nettsider skriver de at «å gi informasjon om spesifikke rusmidler, inkludert skremselspropaganda, er tiltak som anses for å være forbundet med manglende effekt og/eller effektivitet».
Les den en gang til: Å gi informasjon om spesifikke rusmidler virker ikke.
Det er ikke en glipp i et undervisningsopplegg. Det er en faglig linje. Barnet ditt skal ikke få vite for mye, fordi noen har konkludert med at kunnskap ikke hjelper.
Jeg er blikkenslager. Jeg har ikke lest studiene deres. Men jeg har lest tallene fra deres egne kolleger: en tredobling på fire år.
Hadde linjen virket, hadde vi sett det.
Og der står de. Helt nakne.
