UDI har avdekket fire store familienettverk som systematisk har skaffet seg opphold og norsk statsborgerskap på falskt grunnlag. Det første nettverket kom til landet rundt år 2000.
Utlendingsdirektoratet og politiet har de siste årene rullet opp flere nettverk der familiemedlemmer har oppgitt uriktig navn og fødested, og deretter hentet inn nye slektninger på tillatelser bygget på løgnen. Det melder NRK.
Ett nettverk ble oppdaget under ordinær saksbehandling. Et annet dukket opp ved en tilfeldighet, da et bevis i en straffesak om æresvold knyttet en av de tiltalte til en helt annen nasjonalitet enn den han hadde søkt asyl under.
De fleste sakene har opphav i Pakistan, Afghanistan og Somalia.
Nettverkene er ikke ressurssvake. UDI beskriver klaner med utstrakt forretningsdrift og høyt utdannede medlemmer, der lederskikkelsene er offentlig kjente personer i hjemlandet.
– Noen av lederskikkelsene i hjemlandet har også hatt egne militser, og det er tilknytning til ytterliggående organisasjoner og bevegelser, sier seksjonssjef Camilla Torgersen i UDI.
Direktoratet vil ikke svare på flere spørsmål om det punktet.
Nettverkene har forgreninger til andre europeiske land, og politiet har avdekket store pengeoverføringer tilbake til opprinnelseslandet. Motivet er ifølge UDI tilgang til rettigheter og ytelser man ellers ikke ville hatt – penger som sendes hjem.
Konsekvensen er at norske myndigheter ikke vet hvem de har gitt opphold og statsborgerskap til. Det kaller Torgersen en sikkerhetsrisiko. Falsk identitet åpner også for uberettigede ytelser fra Nav.
I det første nettverket, som teller rundt 60 personer, har 30 fått tilbakekalt tillatelsene. Mange er utvist. I et annet nettverk er det opprettet nærmere 50 saker.
Men jukset får ikke nødvendigvis konsekvenser. Barns statsborgerskap kan som hovedregel ikke tilbakekalles, siden barn ikke skal lide for foreldrenes valg. Dermed får foreldrene ofte bli, med en ny tillatelse. Helsemessige forhold, lang botid og god integrering trekker i samme retning.
Problemet er ikke nytt. Ambassaden i Islamabad fant falske eller mistenkelige dokumenter i 58 prosent av de undersøkte familieinnvandringssakene, ifølge en rapport fra 2018.


