Lise Sørensen 
Norges idrettsforbund (NIF) bekrefter til Document at biologiske menn som identifiserer seg som kvinner, kan konkurrere mot kvinner og benytte kvinnegarderober.
Document kontaktet NIF etter at organisasjonen publiserte et Pride-innlegg på Facebook.
I innlegget understreker forbundet at de mener det er viktig å feire Pride, og legger vekt på transpersoner i en tegneserie de legger ved, om hva en «transkvinne» er, med et spørsmål fra en sønn til en mor om hva det betyr at «tanta til Lars er transkvinne». Document så det naturlig å stille spørsmål om hva NIF mener med denne saken, ettersom de har en sentral rolle i norsk idrett.
NIF feirer Pride. Samtidig bekrefter organisasjonen at biologiske menn som identifiserer seg som kvinner, kan konkurrere mot kvinner i breddeidretten. Foto: Skjermdump/Facebook
På spørsmål om hvorvidt biologiske menn som identifiserer seg som kvinner, skal kunne konkurrere i kvinneklassen, svarer NIF:
– Når det gjelder deltakelse i konkurranser, ønsker Idrettsforbundet at det i breddeidretten legges til rette for at alle kan delta uavhengig av kjønnsidentitet, og at den enkelte utøver da kan delta i den kjønnskategorien utøveren identifiserer seg med.
Det innebærer at biologiske menn som identifiserer seg som kvinner, kan konkurrere mot kvinner i breddeidretten.
Kvinneklassen skal beskyttes – men bare i toppidretten
Samtidig opplyser NIF at ikke alle biologiske menn som identifiserer seg som kvinner automatisk kan delta i kvinneklassen i toppidretten.
– I toppidrett mener Idrettsforbundet at det kan settes rammer for å bevare kvinnekategorien som en meningsfull konkurransekategori, med den konsekvens at ikke alle som identifiserer seg som kvinne, automatisk kan delta i kvinneklassen.
NIF opplyser at slike begrensninger skal være i tråd med vedtak fra Den internasjonale olympiske komité (IOC).
Mens biologiske menn som identifiserer seg som kvinner, skal kunne konkurrere mot kvinner i breddeidretten, mener NIF samtidig at biologisk kjønn kan være relevant i toppidretten for å bevare kvinneklassen som en «meningsfull konkurransekategori».
Det forklares ikke hvorfor biologisk kjønn anses relevant i toppidrett, men ikke i breddeidrett.
Kvinnegarderober også for biologiske menn
Document stilte også spørsmål om bruk av garderober.
– Det er ingen formelle regelverk for hvem som har tilgang til kvinne- eller herregarderober.
I et oppfølgingssvar utdyper organisasjonen sitt syn:
– En anerkjennelse av personers kjønnsidentitet vil innebære at en kvinnegarderobe både er for «ciskvinner» og «transkvinner».
Med dette legger altså NIF til grunn at både kvinner og biologiske menn som identifiserer seg som kvinner, skal ha tilgang til kvinnegarderoben.
Organisasjonen viser samtidig til at noen transpersoner kan ønske andre garderobeløsninger, og anbefaler at det legges til rette for dette lokalt.
– Vår erfaring er at spørsmål om garderobebruk i praksis løses godt lokalt, og når Idrettsforbundet får spørsmål fra idrettslag og enkeltpersoner, bistår vi disse.
Derimot utdypes det ikke hvordan kvinner som ikke ønsker å dele garderobe med biologiske menn skal ivaretas, eller hvordan slike situasjoner skal håndteres dersom det oppstår konflikt mellom hensynet til kjønnsidentitet og hensynet til kvinners privatliv og trygghet.
Kjønnsidentitet går foran biologisk kjønn
I svarene til Document begrunner NIF ordningen med hensynet til kjønnsidentitet og inkludering.
– Norges idrettsforbund har idrettsglede for alle som vår visjon og arbeider for at transpersoner på lik linje med cispersoner skal kjenne seg hjemme i idretten og oppleve idrettsglede.
Ifølge NIF er diskriminering eller trakassering på grunn av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk i strid med organisasjonens regelverk.
Biologisk kjønn skal altså ikke være avgjørende i breddeidretten, men blir relevant når kvinneklassen skal bevares som en «meningsfull konkurransekategori» i toppidretten.
