En endring i måten Kina måler sine klimautslipp på, resulterer i mye lavere rapporterte CO₂-utslipp enn tidligere – det melder Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA), en Helsinki-basert uavhengig tenketank som analyserer luft­forurensning over hele verden.

Kina offentliggjør ikke sine metoder for slike utregninger, og det er uklart hvordan tallene plutselig ser så mye bedre ut, heter det i meldingen fra CREA, som stusser over tallene.

Det reviderte målet for «karbonintensitet» – mengden CO₂ pr. enhet økonomisk produksjon – tyder på at Kinas utslipp kun har økt med 7 % i perioden 2020–2025.

Dette utgjør bare halvparten av økningen på 14 % som fremgår av tidligere offisielle statistikker.

På papiret medfører endringen et gap på 700 millioner tonn CO₂ i året, noe som tilsvarer de samlede utslippene fra Tyskland eller Sør-Korea.

De nye beregningene av «karbonintensitet» har dermed fått tilbakevirkende kraft på Beijings rapportering om hvordan det går med Kinas oppfyllelse av sine «klimamål».

Denne utviklingen innebærer at Kina offisielt var nær ved å nå sitt mål for karbonintensitet for perioden 2020–2025, mens offisielle tall tidligere hadde tydet på at man ville komme til å ligge langt under målet.

CREA kan ikke se hvordan de nye tallene kan forklares:

Den nye definisjonen av karbonintensitet er ikke offentliggjort, men de mest sannsynlige metodene for å beregne dette målet, ser ikke ut til å være tilstrekkelige til å forklare et gap på størrelse med Tyskland.

Resultatet er uansett at Kina kan gjøre en bedre figur internasjonalt:

De tilsynelatende hullene eller uoverensstemmelsene i Kinas nye karbonregnskap innebærer også at Kina kan oppfylle sine internasjonale klimamål for 2030, selv om utslippene øker, mens det tidligere regnskapet ville ha krevd at de gikk ned.

Avviket reiser spørsmål om hvorvidt man kan store på de offisielle tallene fra den kinesiske regjeringen, skriver t-online med litt av et understatement. Den tyske nyhetsportalen har sin egen hypotese om kreativ bokføring fra Kinas side:

En stor del av de forsvunne utslippene kan trolig spores tilbake til ett område: Utslippene som oppstår ved bruk av fossile brensler som råstoff, blir nemlig ikke lenger regnet med. Dette gjelder petrokjemiske prosesser der olje eller kull brukes til å fremstille bestemte produkter. Det kan være plastprodukter som vannflasker eller plastfolie, eller kjemiske produkter som neglelakkfjerner, parfymer, kosmetikk eller myknere.

Kina fremheves av mange i klimalobbyen som eksemplarisk fordi landet har bygd ut mye sol- og vindkraft. Samtidig fortsetter utbyggingen av kullkraft i høyt tempo, mens vestlige land har anstrengt seg for å redusere sin kullbruk kraftig.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.