Lillebror vest i havet – med et folketall på 402.000 mennesker – truer med å blåse nytt liv i en fastlåst og tilsynelatende parkert EU-debatt her hjemme.

Island skal 29. august holde folkeavstemning for å avgjøre om landet skal gjenoppta forhandlinger med EU om mulig medlemskap i unionen. Folket skal på ny bestemme om Island blir medlem når forhandlingsresultatet måtte ligge på bordet.

EU-motstanden på Island har, som i Norge, vært stor. Men sterke EU-vennlige krefter hevder, som i Norge, at det er bedre å gå inn og være en del av unionen – og dermed en del av «Europa», enn å stå utenfor.

Det store mantra for EU-tilhengerne såvel i Norge som på Island, er at vi med medlemskap får medbestemmelsesrett. Da er vi med og styrer EU-skuta – vi har hendene på rattet, som de sier. Jaggu sa de det…

Hva får vi?

La oss se litt nærmere på den medbestemmelsesretten. Etter en kjapp beregning (for sikkerhets skyld dobbeltsjekket) er følgende klart nettopp hva medbestemmelsesrett angår:

Island med nevnte befolkning på vel 400.000 forblåste men hardbarkede sjeler, vil få seks representanter i EU-parlamentet, som totalt teller 720 representanter. Det tilsvarer 0,8 prosent. Norge med sine 5,6 millioner ikke fullt så hardbarkede innbyggere, ville fått 14 representanter i EU-parlamentet. Det tilsvarer 1,9 prosent av de til sammen 720.

En voldsom bløff

Hva var det som ble sagt – var det medbestemmelse?? Hør(!) Ine Marie Søreide (H) og Guri Melby (V) og dere andre som ivrer så for denne voldsomme og helt avgjørende medbestemmelsesretten: Den finnes slett ikke! Det hele er en antidemokratisk bløff for land som Norge, for ikke å snakke om Island.

Med dagens meningsmålinger ville absolutt ikke Melby fått plass, Søreide måtte sitte alene med en Ap-representant eller to og fire FrP-ere. Det er virkeligheten. I EU-kommisjonen, som ikke er demokratisk valgt og der kun unionens hensyn skal tas, der det er ulovlig å arbeide for hjemlandets hjertesaker, får begge land én representant. Slik er reglene, kort og godt. Punktum.

Island har fisken og havressursene, og ikke mye mer å by på når medlemskap skal forhandles. Man kan ikke selge varme kilder og isbreer, i alle fall ikke med det første. Ei heller turisme, når gjennomsnittstemperatur i juli ligger på ni-ti grader i gjennomsnitt, og tolv når solen en sjelden gang skinner.

Sier nei – selvsagt

Men få passer bedre på fisken sin enn Island, la det være klart. Den gis ikke bort til sjonglering i EU-kommisjonen.

Mitt tips er at forhandlingsresultatet med EU blir så dårlig sett med vanlige islendingers øyne, at de blir værende – sammen med Norge (og Lichtenstein) – i EFTA.

Det fins håp

I den grad Island kan sammenligne sin daglige drift med Norge, så har de som oss en EØS-avtale, som allerede på en rekke områder svinebinder landet til EU. Som vi har sett i en rekke saker i Norge, som for eksempel råderett over strøm og energi, så står EUs lov over norsk og islandsk lov når nasjonenes interesse kommer i konflikt med unionens interesser og regelverk.

Men så lenge vi står utenfor et signert og stemplet medlemskap, og ikke er bastet og bundet med nebb og klør, fullstendig uskadeliggjort som demokrati, ganske uten egen frihet og selvstendig folkestyre – ja, da finnes det faktisk håp.

Med den tilnærmet ikke-eksisterende representasjonen, demonstrert i denne saken, er det ganske klart at både Island, og selvsagt også Norge, blankt må fraråde og på det sterkeste avvise medlemskap. Det vil være det samme som å avskilte Island og Norge som selvstendige nasjoner – ikke-eksisterende, annet enn på papiret.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!