Islendingene stemte nei til å gjenoppta EU-forhandlingene i forrige uke.

Nå strides fagfolk og politikere om hva det betyr for Norges forhold til unionen.

Silkehanskene av

52,8 prosent av islendingene stemte nei til å gjenoppta medlemskapsforhandlinger med EU i folkeavstemningen 29. august. 47,2 prosent stemte ja. Valgdeltakelsen var 82,5 prosent.

Halvard Haukeland Fredriksen er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen og ekspert på EU og EØS. Han tror islendingenes nei får konsekvenser langt ut over Island.

– Islands nei kan fort føre til at EU blir mer opptatt av at EØS-avtalen faktisk blir oppfylt av EFTA-statene, sier han til NTB.

Fredriksen peker på at både Island og Norge har et etterslep i gjennomføringen av EU-regelverk. Han kaller det «klare brudd» på avtalen. Nå tror han EU vil «ta av seg silkehanskene».

– Det kan bli ganske ubehagelig, sier han. Samtidig advarer han mot å kalle det straff.

– Egentlig er det jo helt rimelig om EU krever at EFTA-statene faktisk forholder seg til de avtalene vi har inngått med EU, sier han.

Norges etterslep gikk ned

ESAs egne tall forteller en annen historie om Norge spesifikt. ESA la fram sin årlige resultattavle i februar. Der hadde Norge redusert antallet forsinkede direktiver fra ti til seks. Etterslepet falt fra 1,2 til 0,7 prosent — blant de laveste i EØS-området.

Norge ligger likevel høyest av alle EØS-land i hvor lenge de forsinkede direktivene har ligget ubehandlet. Snittet er 34,9 måneder. To saker peker seg ut: ett trygderegelverk er over syv år på overtid, ett miljøregelverk er over fire år forsinket.

Island har et langt større etterslep enn Norge. Fredriksen anslår at over 500 rettssakter ennå ikke er tatt inn i islandsk rett.

Lysbakken: Lite trolig

Audun Lysbakken, tidligere leder i SV og i dag direktør for Vest-Norges kontor i Brussel, mener frykten for EU-straff er overdrevet.

– At EU skulle ha noe ønske om å straffe Norge og Island for ikke å være med i EU eller ha noen politisk motivasjon for konfrontasjon med Norge, ser jeg på som usannsynlig, sier han til Klassekampen.

Lysbakken erkjenner samtidig at etterslepet bekymrer EU.

– Det er ingen tvil om at EU er svært opptatt av å få ned etterslepet. Bekymringen i EU-kommisjonen og blant EU-ledere gjelder hele etterslepet, fordi de vil at det indre markedet skal henge bedre sammen. Men det er klart at EØS-partnere kan få merke frustrasjonen, de også, sier han.

Frisvold: EU må bli hardere

Paal Frisvold (MDG), EU-rådgiver i Brussel og tidligere leder i Europabevegelsen, mener EU ikke har noe valg.

– EU kommer til å bli hardere i klypa mot Norge fordi de må det. Etterslepet i innføringen av lovverk er nå så stort at de ikke har noe valg, sier han til Klassekampen.

Frisvold trekker fram helsedirektivet og Digital Services Act som to områder der EU trolig blir lite lydhøre for norske interesser framover.

Uenig om motivet

Bent Sofus Tranøy, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Innlandet, mener at EU tvert imot har lite å tjene på å støte Norge fra seg.

– Jeg ser ikke hva EU har å tjene på det. Det framstilles som om Norge er helt uten ressurser og forhandlingsmakt. Tyskerne er helt avhengig av vår gass etter Putins invasjon av Ukraina, og vi har fisk, vi har olje og vi har strøm, sier han til Klassekampen.

Nei til EUs leder Einar Frogner avviser straffe-argumentet helt.

– Jeg skjønner ikke hvordan dette skulle føre til det. Jeg tror det er mer at ja-sida er så skuffet at de bare finner på argumenter for å skremme folk til å bli EU-positive. Fakta har ikke endret seg i det hele tatt, sier han til Klassekampen.