Meningsmålingene på Island greier ikke å fange opp den tause EU-motstanden, mener journalist Stefan Einar Stefansson.

Det drar seg til på Island i EU-saken. Lørdag skal islendingene si ja eller nei til å gjenoppta medlemskapsforhandlingene.

– Jeg tror det blir nei, sier Stefan Einar Stefansson til NTB. Han er journalist i Islands største avis, Morgunblaðið.

– Meningsmålingene greier ikke å fange opp den tause støtten til nei-siden, utdyper han.

På de siste målingene er det nærmest dødt løp mellom ja- og nei-siden.

Hver fredag leder Stefansson et spørreprogram på Morgunblaðiðs nettradio. Den siste tiden har det kun handlet om EU.

– Hva er folk opptatt av?

– Det er særlig økonomien og renta, sier Stefansson.

– Og fisk. For oss er fisken et eksistensielt spørsmål.

Blant dem som har deltatt aktivt i debatten, er jussprofessor David Thor Björgvinsson ved universitetet i Akureyri, Islands nest største by.

– Jeg synes det generelt har vært en veldig informativ debatt, sier Björgvinsson til NTB.

– Og den har vært langt mer sivilisert enn jeg hadde forventet.

Etter finanskrisen i 2009 søkte Island om EU-medlemskap, men da en konservativ, EU-kritisk regjering vant valget i 2013, ble søknaden lagt i skuffen.

Den siste tiden har EU vært diskutert i hver krik og krok på sagaøya.

Björgvinsson er blant dem som sier et tydelig ja til EU.

– Jeg mener at Island bør være tettere knyttet til EU og dermed tydeligere plassere seg blant de statene som står i fremste rekke i verden når det gjelder å verne om rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene, sier Björgvinsson til NTB.

I tillegg mener han at EØS-avtalen på sikt vil være utilstrekkelig.

– EØS er til dels en statisk avtale som ikke i tilstrekkelig grad følger utviklingen i EU, slår han fast.

De siste dagene har tonen hardnet i debatten. Blant annet anklager nå nei-siden regjeringen for bevisst ikke å ha gjort nok for å få ned inflasjonen – i håp om å få folk til å stemme ja, forteller Stefansson.

– Men det synes jeg er temmelig langt ute.

Men økonomien bekymrer mange. Onsdag steg styringsrenta på Island til 8 prosent – den høyeste i Europa. Den islandske króna, en av verdens minste valutaer, er også svært sårbar for svingninger.

– Jeg har stor tro på at innføringen av euro vil bidra til økt økonomisk stabilitet, lavere inflasjon og lavere renter og dermed økt velstand for islendingene, sier Björgvinsson.

Ja-siden trekker også gjerne fram Islands strategiske og geopolitiske betydning i Arktis. Også Donald Trumps stadige utfall mot Grønland – som han til og med har blandet sammen med Island – har vakt uro. Å knytte seg tettere til Europa er svaret, mener mange.

Men for den jevne islending er det, som tidligere, særlig én ting som gjelder: Fisk.

Ingen, verken ja- eller nei-folk, er interessert i å gi fra seg kontrollen over Islands viktigste ressurs. Islands utenriksminister Thorgerdur Katrin Gunnarsdottir gikk nylig så langt som å erklære det som en «rød linje» dersom det blir medlemskapsforhandlinger med EU.

EUs fiskerikommissær Costas Kadis har allerede antydet at et islandsk EU-medlemskap vil være en god anledning til å reforhandle EUs fiskeripolitikk.

Men om Island vil kunne få et varig unntak fra EUs felles fiskeripolitikk, gjenstår å se.

Mange av dem som vil stemme ja på lørdag, mener at man i alle fall bør forhandle med EU og se hva man får ut av det. Så kan man jo alltids si nei til resultatet.

Det er i alle fall hovedbudskapet fra ja-sidens frontkjempere, med statsminister Kristrun Frostadottir i spissen.

Så spørs det om ja-sidens knappe ledelse vil holde til mål.