EU har kommet med klare advarsler til Norge om at tempoet i implementeringen av EU-direktiv må skrus opp. For mange direktiv ligger på vent. Norsk UD later til å ta EUs parti. Espen Barth Eide ser saken fra EUs synsvinkel, som om vi i Norge ikke har noe vi skal ha sagt. Norge leverer 30 prosent av all EU-importert gass og 12–14 prosent av all olje.

Likevel fremstilles det som om Norge skal stå med lua i hånda.

NTBs Isabel Bech bruker anonyme kilder som slipper å stå til ansvar for svartmalingen:

– Jeg er ganske bekymret. Det vi nå hører fra alle offisielle møter, i ulike sammenhenger, er at EU har skrudd til på dette med etterslepet. Det er det første punktet i alle møter hele tiden, uavhengig av hva de prater om, sier en av kildene.

Det virker som de norske kildene ønsker å legge press på Norge.

I sin EU/EØS-politiske redegjørelse i forrige uke bekreftet utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) delvis bildet. Der framholdt han blant annet at EØS-avtalen blir mer og mer utilstrekkelig.

– Det blir stadig dyrere for oss hvis vi ikke får ned etterslepet, sa Eide etterpå til NTB.

Tirsdag skal Stortinget ha debatt om redegjørelsen.

Myndighetene/regjeringen ser ut til å ha lagt et løp der norsk EU-medlemskap fremstår som uunngåelig.

En av grunnene til at EU øker presset, er at alle tre EU-institusjonene – kommisjonen, Rådet og parlamentet – i slutten av april ble enige om et historisk veikart og en tidslinje for en lang rekke lovforslag.

Drøyt 40 lovpakker og initiativ skal være ferdig forhandlet og vedtatt innen utgangen av 2027.

Det skal aldri før ha skjedd at EU-institusjonene er blitt enige om faste tidsfrister – og det før kommisjonen har lagt forslagene på bordet.

Med andre ord har EU økt presset på seg selv.

Og det spiller nå over på EØS-landene, forteller kildene i Brussel.

Det vises til at land som Norge er trege med å implementere direktiv, men det sies ikke noe om hvor mange direktiv EU-land saboterer uten at det får noen konsekvenser.

Gjennom EØS-avtalen er Norge og de andre EØS-landene, Island og Liechtenstein, forpliktet til å ta inn nye EU-regler fortløpende for å sikre lik konkurranse i det indre markedet. I avtalen står det i klartekst at relevante rettsakter skal innføres «så nær som mulig i tid» etter at de er vedtatt i EU.

Men der synder EØS-landene. Mange rettsakter har ligget på vent i årevis, og det berømte etterslepet er nå på 565 rettsakter, ifølge Utenriksdepartementet , godt over den «magiske» grensen på 500 rettsakter.

Det er EØS-komiteen som formelt innlemmer nye EU-lover. På komiteens siste møte 30. april skal EU ha gitt en uvanlig klar beskjed:

De vil ikke lenger finne seg i EØS-landenes sendrektighet når det gjelder å innføre relevant EU-regelverk.

Ikke på noe punkt i artikkelen velger Isabel Bech å nevne at Norge har noe å slå i bordet med: eksport av både olje, gass og strøm.

EUs irritasjon over etterslepet er vel kjent. Men den siste tiden har det strammet seg til, forteller kildene i Brussel.

– EU er blitt krassere. På handelsområdet blir ting enda vanskeligere på grunn av etterslepet, sier en av dem.

En annen peker på at Norge kan havne utenfor når EU innfører sitt «Made in Europe»-regime.

– EU-kommisjonen ser stadig oftere på Norge som et tredjeland, sier vedkommende.

– Dette kan bli stygt, sier en tredje kilde, som tror det kan komme flere saker som den mye omtalte saken om jernlegeringer, der Norge havnet på utsiden av EUs tollmur.

Har Jonas Gahr Støre noen gang stått opp for Norge og forlangt bedre vilkår? Det virker som om noe slikt er utenkelig.

NTB har åpenbart snakket med kilder i den norske delegasjonen som driver rent advokatur for norsk medlemskap. De irriterer seg over norsk EU-motstand.

Blant lovpakkene som ligger i kø, er en rekke viktige direktiver og forordninger, som fem energidirektiver, samt lovene for nullutslippsindustri (NZIA), kritiske råmaterialer (CRMA) og EUs digitale tjenestedirektiv (DSA).

At Norge ikke har innført NZIA og CRMA, hindrer også adgang til viktige støtteordninger.

– Det som ofte blir glemt, er at det er bra for Norge og norsk konkurransekraft at vi har det samme regelverket som våre europeiske samarbeidspartnere, påpeker leder for NHOs Brussel-kontor, Anne-Line Kaxrud, til NTB.

Sendrektigheten straffer seg allerede, ifølge kildene:

– Når Norge vil ha mer samarbeid på nye områder, så sier EU bare nei, sier de.

Men skremsler er sjelden noen god taktikk. EU er avhengig av norsk energi. Vi forventer litt takknemlighet tilbake, men vårt forhold later til å være en enveiskjørt gate. Det bekrefter de verste forutanelsene nordmenn har om EU helt siden 1970-tallet. Så lenge UD velger å ta EUs parti, vil EU-motstanden fortsette å være sterk.

EU forstår ikke å snakke med utkanten av Europa, men forlanger lydighet.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!