Jonas Gahr Støre og Ap-regjeringen kan ha fått en liten pustepause ved å innføre tre energidirektiver fra EU. Men en flom av nye direktiver er på vei.

Som kjent sier Arbeiderpartiet ja til tre av direktivene i EUs Ren energi-pakke – fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.

Beslutningen førte til strømbrudd i regjeringen, og Senterpartiet sa takk for seg torsdag i forrige uke.

Kronglete vei
Nå venter en både kronglete og omstendelig vei i EU/EØS-systemet før direktivene blir gjeldende i Norge.

Det må nemlig utarbeides en egen komitébeslutning til EØS-komiteen, som må godkjennes av EU-kommisjonen og EUs ministerråd, før den går til endelig godkjenning i EØS-komiteen.

Deretter må Stortinget gi tommel opp. Først da blir direktivene innlemmet i norsk lov.

– Alt dette tar typisk litt tid, får NTB opplyst i Energidepartementet.

Satte frist
Direktivene kan derfor antakelig tidligst godkjennes på EØS-komiteens møte 8. mai, kun et par uker før det halvårlige EU/EØS-rådsmøtet 21. mai.

Det var fristen EUs handelskommissær og EØS-general Maros Sefcovic antydet på det forrige rådsmøtet i november.

Med et ja i lomma til de tre direktivene EU har presset hardest på, kan Støre trekke et lite lettelsens sukk.

Nye direktiver i vente
Men det er fortsatt ett direktiv og fire forordninger igjen i Ren energi-pakken, som så langt ikke er ferdig behandlet i Norge.

På fredagens pressekonferanse om «norgespris»-initiativet gikk Støre langt i å si at disse vil bli liggende i skuffen – inntil videre.

Det er ikke EU særlig glad for.

EU-kommisjonen forventer at Norge og de andre EØS-landene innlemmer nytt EØS-relevant regelverk så raskt som mulig. Utsettelser og langdryg behandling fører til ulike spilleregler og rettsregler for aktører i EU og EØS, påpekes det derfra.

– Vi følger utviklingen tett og vil fortsette dialogen med motparten når det gjelder dette, sier talsperson Anna-Kaisa Itkonen til NTB.

Vond å svelge
Blant direktivene Støre har lagt i skuffen, er en revidert versjon av elektrisitetsdirektivet fra 2012, som EU vedtok i 2019.

Direktivet skal sikre at nasjonal lovgivning legger til rette for et elektrisitetsmarked som er konkurransedyktig, forbrukerorientert, fleksibelt og ikke-diskriminerende.

I tillegg legges det vekt på at nasjonale tiltak ikke skal hindre grensekryssende kraftflyt. Nettopp dét kan bli vondt å svelge for flere norske partier.

Femte energipakke
EU peker også særlig på regelverket i klimapakken «Fit for 55», som blant annet inneholder oppdateringer av flere direktiver, deriblant fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, av enkelte døpt EUs femte energipakke.

Hensikten er å få energipolitikken til å gå i takt med resten av klimapolitikken. «Fit for 55» ble vedtatt av EU-landene i 2021.

I alt har regjeringen 15 direktiver og forordninger i «Fit for 55» til behandling, herunder de siste versjonene av fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, viser en liste Klima- og miljødepartementet har oversendt til NTB.

De oppdaterte direktivene er nå «i prosess», opplyser en talsperson for departementet.

Det betyr at det arbeides med rettsaktene i departementene og/eller i Efta.

Fakta om EUs energipakker

* 1996-98: EU vedtar den første energipakken, rettet inn mot å liberalisere nasjonale energimarkeder.

* 2003: EUs andre energipakke, som blant annet åpner for at bedrifter og husstander kan velge friere mellom energileverandører.

* 2009: EUs tredje energipakke, som blant annet introduserer nye regler for nasjonale reguleringsmyndigheter og oppretter et eget byrå for koordinering av disse – Acer. Godkjent av Stortinget i 2018.

* 2019: EUs fjerde energipakke (Ren energi-pakken), med nye regler for fornybarandel (32 prosent) og økt handlingsrom for Acer, blant annet når det gjelder grensekryssende samarbeid. Inneholder i alt åtte rettsakter, hvorav Norge vil si ja til tre (fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet).

* 2024: EUs femte energipakke, som er en del av EUs klimapakke «Fit for 55». Gjennom ulike grep skal energipolitikken bringes i samsvar med EUs øvrige klimapolitikk. Inneholder blant annet oppdaterte versjoner av fornybardirektivet (fornybarandel 42,5 prosent) og energieffektiviseringsdirektivet.

(Kilde: EU-parlamentet)

 

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.