Iran har svart USAs fredsforslag – vil først ha slutt på krigshandlingene

Iran har svart på USAs forslag til fredsløsning. Ifølge iranske medier vil Iran først ha slutt på krigen og deretter forhandle om sitt atomprogram.

Svaret er blitt sendt via meklerlandet Pakistan. Iran vektlegger behovet for å få en slutt på krigen på alle fronter, særlig i Libanon, melder den statlige kringkasteren Irib søndag.

Men Israel vil neppe akseptere å la Iran-støttede terrorgruppen Hizbollah fortsette sine angrep mot Israel uten at Israel Defense Forces (IDF) reagerer med motangrep.

I tillegg prioriterer Iran angivelig sikkerhet for skipsfart. Iranerne ser for seg at samtaler om landets atomprogram og andre vanskelige saker kan vente til det er satt punktum for krigshandlingene, melder nyhetsbyrået Irna, skriver NTB-Reuters-AFP.

Tente et håp

USAs forslag til løsning på konflikten med Iran ble først omtalt av amerikanske medier onsdag. En talsmann for Irans utenriksdepartement bekreftet at de var i gang med å vurdere USAs forslag til løsning på konflikten, en 14-punkts plan som ble kjent i amerikanske medier onsdag.

Utviklingen tente et håp om at en fredserklæring kunne være innen rekkevidde.

– Det virker som begge parter har en motivasjon om å bli enige, sa Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som beskrev seg selv som «moderat optimist».

Utkast til erklæring

Ifølge Axios omfattet det amerikanske forslaget et utkast til en forholdsvis kort erklæring om å avslutte krigen.

Avtalen vil innebære at Iran forplikter seg til et moratorium på kjernefysisk anrikning, at USA går med på å oppheve sanksjonene og frigjøre milliarder i frosne iranske midler, og at begge parter opphever restriksjonene på transitt gjennom Hormuzstredet.

Det hvite hus mener at lederskapet i Teheran er splittet, og at det kan bli vanskelig å oppnå enighet mellom de ulike fraksjonene. Noen amerikanske tjenestemenn er fortsatt skeptiske til om det i det hele tatt vil bli inngått en innledende avtale.

Tross våpenhvilen, som er brutt gjentatte ganger, er det fortsatt svært få skip som kommer seg gjennom Hormuzstredet. Dette presser opp prisene på olje, gass og andre viktige varer over store deler av verden.

Iranssier samtidig at Irans væpnede styrker «bestemt og umiddelbart svare» dersom krigsskip fra Storbritannia eller Frankrike eller noe annet land sendes til Hormuzstredet.

– Vi minner dem om at både i krigstid og i fredstid er det bare Den islamske republikken Iran som kan etablere sikkerheten i dette stredet, og vi vil ikke la noe annet land gripe inn i slike anliggender, sier viseutenriksminister Kazem Gharibabadi i en melding på X. (NTB-AFP)

Britene og franskmennene har selvsagt ingen planer om å delta i Iran-krigen eller gjøre en innsats for å få åpnet Hormuzstredet. Men de sier at de kan sende skip for å sikre stredet dersom trusselen mot skipstrafikken der avtar. Begge landene understreker at en slik innsats ikke kommer til å starte før det er inngått en varig våpenhvile i krigen mellom Iran, USA og Israel.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.