Brussel har bitt Sir Keir Starmer beskjed om at en ønsket nærmere tilknytning til EU vil koste britene rundt én milliarder pund i året.

Dette er Brussels forutsetning for at Storbritannia skal få tilgang til EUs indre marked.

EU ønsker at Starmer skal gi denne innrømmelsen prinsipielt på et toppmøte mellom den britiske statsministeren og europeiske ledere denne sommeren, før detaljerte forhandlinger om økt integrasjon, skriver The Sunday Times.

«Hvis Storbritannia ønsker ytterligere integrasjon, må de ‘betale for å være med’. Det er ikke uvanlig,» sa en europeisk diplomat.

Starmer skal ha samtaler med EU-ledere på mandag under toppmøtet i Det europeiske politiske fellesskapet i Armenia, hvor han forventes å diskutere planene for en ny start.

Her vil Starmer også kunngjøre at Storbritannias Labour-regjering ønsker å delta i EUs låneordning på 90 milliarder euro (omtrent 78 milliarder pund) til Ukraina.

Britiske bedrifter vil blant kunne levere forsvarsutstyr til Kiev finansiert av et økonomisk bidrag fra Storbritannia på opptil 400 millioner pund.

EU forventer at Starmer vil gå lenger i å bidra til blokkens budsjetter for å innfri hans oppfordring i år om «dypere økonomisk integrasjon» til unionens indre marked.

I mars ble EU-ledere enige om at Storbritannia måtte betale inn til de europeiske struktur- og investeringsfondene (ESIF) for første gang siden brexit hvis landet ønsket å delta i EUs indre marked for elektrisitet.

EU-rådet har også etterlyst en «permanent ordning» for et «passende økonomisk bidrag» fra Storbritannia, som «på en hensiktsmessig måte gjenspeile den relative størrelsen på Storbritannias økonomi og den andelen av det indre markedet som Storbritannia ønsker å delta i».

Ministerne gjennomfører en kartlegging av hvilke sektorer som vil ha størst nytte av ytterligere integrering. Kjemisk industri, legemiddelindustri og bilindustri anses som prioriterte områder.

Brussel vil ikke tillate Storbritannia å «plukke ut det beste» og sier de vil insistere på en avtale som forplikter landet til å bidra til årlige EU-budsjetter for å redusere økonomiske, sosiale og territoriale ulikheter i hele blokken.

Beløpet på 1 milliard pund er anslått etter sammenligning med Sveits, som i fjor inngikk en avtale med Brussel om tilkgang til det indre markedet, noe Sveits betaler 375 millioner euro for årlig.

Siden britisk økonomi er fire ganger så stor som økonomien til Sveits lander man på et såpass stort beløp, ifølge kilder i Brussel. Det er dog en vesentlig forskjell: Sveitsisk økonomi er bunnsoldig, mens britisk økonomi beveger seg stadig nærmere avgrunnen.

Et slikt tiltak ville være politisk omstridt, ettersom både Tory-partiet og Reform UK har lovet å forkaste Starmers planer om ytterligere økonomisk integrasjon.

Starmer svikter britenes viktigste allierte, USA, går «all in» i samarbeid med Brussel i fritt fall

Tory-partiets skyggeutenriksminister Dame Priti Patel sa at utbetalingene ville være «skattebetalernes penger som overføres til europeiske institusjoner, uten noen sluttdato og uten demokratisk mandat».

«Hver gang denne statsministeren setter seg ved forhandlingsbordet, kommer han hjem tomhendt, etter å ha betalt dyrt for det privilegiet.»

En kilde i Labour sa: «De eneste avtalene De konservative ser ut til å være interessert i, er de med Nigel Farage.»

Starmer skrev en artikkel i The Observer søndag hvor han han gjentok sitt ønske om å forhandle frem tettere bånd med EU, og sa at verden har forandret seg siden Brexit-avstemningen.

«Det [Brexit] har skadet økonomien vår, og jeg er ikke i tvil om hvor nasjonens interesser ligger. Storbritannia må stå i sentrum for et sterkere Europa når det gjelder forsvar, sikkerhet, energi og økonomi.»

Akkurat nå ser det ut til at britenes største, viktigste og mest kostbare import fra EU er båtmigranter fra Frankrike.

Nettopp Frankrike er et av EU-landene som er «langt mindre ivrige etter å utvide det økonomiske samarbeidet» med sin tradisjonelle motpart over Kanalen, ifølge Charles Grant, direktør for tenketanken Centre for European Reform.

«De bryr seg egentlig ikke om Storbritannia har en blomstrende eller en svak økonomi, men er langt mer opptatt av den gamle ideologien om at Storbritannia ikke skal få «plukke ut» hvilke deler av det indre markedet de ønsker å være en del av.

Den britiske siden ser kanskje på sektorer som kjemikalier, legemidler og biler, men Brussel gjør det helt klart at Storbritannia må betale for å være med. De viser overhodet ikke mye fleksibilitet.»

En talsmann for Starmer-regjeringen vil ikke kommentere de pågående forhandlingene.