Sveriges riksdag vedtok onsdag skjerpede regler for svensk statsborgerskap etter en dramatisk avstemning som ble avgjort med knappest mulig margin. Beslutningen møtes nå av kraftig kritikk fra opposisjonen, som anklager regjeringssiden og Sverigedemokraterna for å ha opptrådt «udemokratisk».

Den nye lovgivningen innebærer blant annet lengre krav til botid i Sverige – fra fem til åtte år – samt strengere vilkår for å innvilges statsborgerskap. Blant annet vil det bli krav om å beherske det svenske språket og krav om å kunne forsørge seg selv, og den som er dømt for alvorlige forbrytelser vil ikke kunne bli svensk statsborger.

Formålet er ifølge regjeringen å styrke statsborgerskapets status og forbedre mulighetene for grundigere vurderinger av søkere.

Avgjort med én stemme

Avstemningen ble uvanlig dramatisk og endte med resultatet 147–146.

En sentral strid gjaldt overgangsregler for personer som allerede har søkt om statsborgerskap. Opposisjonen ønsket lettelser for denne gruppen, men forslaget falt.

Kvitteringsbråk ryster riksdagen

Det som har skapt størst reaksjoner, er imidlertid ikke lovens innhold – men hvordan avstemningen ble gjennomført.

Flere opposisjonspartier retter skarp kritikk mot Sverigedemokraterna etter at partiet fravek det såkalte kvitteringssystemet, en uformell ordning mellom partiene for å balansere fravær i riksdagen.

I rapporteringen i Aftonbladet beskrives fremgangsmåten som «udemokratisk», og fra flere hold anklages partiet for å ha manipulert utfallet av avstemningen.

Andre kritikere mener at fremgangsmåten risikerer å undergrave tilliten til riksdagens arbeid og sette etablerte spilleregler til side.

Kvitteringssystemet er en uformell avtale mellom partiene for å gjøre avstemningen rettferdig når medlemmer er fraværende.

Kort sagt: Hvis et medlem fra ett parti ikke kan møte opp og stemme, avstår et medlem fra motsatt side fra å stemme – slik at maktbalansen mellom blokkene ikke påvirkes.

Det er derfor en måte å «ta hverandre ut» (kvitte), slik at midlertidig fravær ikke endrer balansen i valgresultatet i riksdagen.

SD: «Det eneste riktige»

Fra Sverigedemokraternas side avvises kritikken.

Partiet mener beslutningen var nødvendig for å sikre at riksdagens reelle flertallsforhold – basert på valgresultatet – også får gjennomslag i vedtakene.

Et viktig moment i denne sammenhengen er at kvitteringssystemet ikke omfatter såkalte politiske «villere», altså representanter som har forlatt sine partier, men beholdt mandatene sine.

I den aktuelle avstemningen stemte slike representanter i strid med den tidligere blokkbalansen, noe som ifølge SD gjorde det berettiget å fravike kvitteringsordningen.

En voksende konflikt

Hendelsen har utløst en større politisk konflikt og aktualisert spørsmål om hvordan riksdagen skal fungere fremover.

Flere partier mener at tilliten mellom blokkene nå er svekket, mens andre påpeker at kvitteringssystemet ikke er juridisk bindende og bygger på frivillige avtaler.

Politikere fra både regjerings- og opposisjonspartiene advarer nå om at motregningssystemet i praksis har blitt suspendert – noe som kan ha stor innvirkning på planlagte avstemninger i Riksdagen. Neste uke skal Riksdagen stemme over spørsmål som om 13-åringer skal dømmes til fengsel og om den kommende utvidelsen av svensk kjernekraft.

Samtidig er én ting klart: de nye, strengere reglene for statsborgerskap er nå vedtatt.

Spørsmålet som gjenstår er om det vil gjøre noen forskjell. Risikoen er betydelig for at vi snart kan se en protestreaksjon der svenske tjenestemenn innvilger flere statsborgerskap enn noensinne.