Flertallet vedtok avgiftskutt på drivstoff og 1. april ble det kuttet i veibruksavgiften, noe som ga billigere bensin og diesel. Fem kutt gjensto. Da valgte Stoltenberg å gå ut og si at de kanskje var ulovlige etter EØS-avtalen. Hvorfor gjorde han det?

Ap har en mindretallsregjering og må forvente å bli overkjørt. Men å utfordre flertallet på en sak som engasjerer næringsliv og store velgergrupper er harsardiøst.

Høyre lot seg et øyeblikk rive med og tenkte høyt: Kanskje man skulle lytte mer til Brussel enn bilister og næringslivet. Men kom fort ned på jorda og stemmer torsdag for kuttene.

Hvorfor utfordrer Stoltenberg flertallet i en sak han vet regjeringen taper?

Ap signaliserer større lojalitet til Brussel enn norske interesser og det i en tid hvor de ønsker EU-medlemskap.

Aps finanspolitiske talsperson Tuva Moflag sa under NRKs Politisk kvarter torsdag morgen at de omstridte avgiftskuttene for drivstoff kan oppheves.

– Vi foreslår å oppheve de fire vedtakene hvor det er risiko for at dette er ulovlig statsstøtte, som jo da kan medføre at støttemottakerne må betale tilbake.

Håndteringen er klønete.

Er det av hensyn til det grønne skiftet? Vedtaket inkluderer kutt i CO2-avgiften for anleggsdiesel, autodiesel og innenriks sjøfart. Vil Stoltenberg skremme Stortinget fra å røre CO2-avgifter som er hellige kuer for klimalobbyen? Er det fordi dagens vedtak kan sette presedens? Hvis man kutter en. gang, hvorfor ikke flere og dypere?

Alle vet at CO2 står på stadig svakere vitenskapellig grunn. Hvis avgifter fjernes kanskje det blir umulig å gjenreise dem?

Da faller hele det grønne skiftet sammen.

Derfor trakk Stoltenberg skremme-kortet: Bedrifter som får lette kan risikere å måtte betale pengene tilbake.

Men skremselen virket ikke og regjeringen fremstår som næringsfiendtlig.

Flertallet kommer til å vedta de fire kuttene 1. mai som avtalt.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.