Florida har innledet  strafferettslig efterforskning av teknologiselskapet OpenAI og chatboten ChatGPT efter en dødelig skyteepisode ved Florida State University ifjor.

Ifølge justisminister James Uthmeier ville en person som hadde bistått en drapsmann med tilsvarende råd som de ChatGPT bidro med, blitt siktet for drap.

– Like ansvarlig som den faktiske gjerningsmann

Myndighetene har åpnet en formell efterforskning for å avgjøre om OpenAI har medvirket til forbrytelsen eller på annen måte har juridisk ansvar og kan holdes strafferettslig ansvarlig for chatbotens rolle i hendelsen. Justisminister Uthmeier forklarte at Floridas lovverk behandler alle som medvirker til, oppfordrer til eller råder til å begå en forbrytelse, som like ansvarlig som den faktiske gjerningsmann.

Ifølge justisministeren tyder en gjennomgang av samtalene mellom den mistenkte gjerningsmannen og ChatGPT på at han har brukt ChatGPT til å få informasjon om blant annet hvilket våpen og hvilken ammunisjon han burde velge, samt taktiske forhold knyttet til ugjerningen.

Det er også utstedt stevninger for å få tilgang til OpenAIs interne dokumenter, sikkerhetsrutiner og data knyttet til brukerens aktivitet.

If ChatGPT were a person, it would be facing charges for murder.
 
This criminal investigation will determine whether OpenAI bears criminal responsibility for ChatGPT’s actions in the Florida State University shooting last year.https://t.co/KbNHmt9e0B pic.twitter.com/GBuT59RrWL

— Attorney General James Uthmeier (@AGJamesUthmeier) April 21, 2026

OpenAI: ChatGPT er ikke designet for å fremme vold

OpenAI avviser påstandene med henvisning til at ChatGPT ikke er designet for å fremme vold – og at svarene gjerningsmannen har fått via chatboten, er basert på offentlig tilgjengelig informasjon.

Selskapet opplyser også at det samarbeider med politiet og har delt relevant informasjon i saken.

Saken er den første eller en av de aller første der påtalemyndigheter vurderer et eventuelt strafferettslig ansvar for en AI-tjeneste i forbindelse med voldshandlinger.

Utfallet kan få vidtrekkende konsekvenser for reguleringen av kunstig intelligens og teknologiselskapenes ansvar for innholdet i samtalene, samt hvordan digitale verktøy overvåkes og holdes i tømme.

Phoenix Ikner startet livet som Christian Gunnar Eriksen. Politifoto

Skytingen fant sted ved Florida State University i april 2026. Den mistenkte gjerningsmannen, Phoenix Ikner, som tidligere skal ha byttet navn fra Christian Gunnar Eriksen, hadde både amerikansk og norsk statsborgerskap. Hans biologiske mor, Anne-Mari Eriksen, har norsk tilknytning og har selv uttalt seg i media efter hendelsen. Ikner oppholdt seg som barn en periode i Norge efter en omsorgstvist. Stemoren Jessica Ikner var visesheriff (Sheriff-deputy) i Florida. Våpenet som ble brukt, skal ha vært hennes tidligere tjenestevåpen.

Florida-skytter har norsk statsborgerskap

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og/eller som e-bok.