Brasil er av Open Society og Ford Foundation angivelig brukt som «laboratorium» for transgender-ideologi. Isabella Cêpa, en 30 år gammel markedsføringskonsulent og grafisk designer, er blitt et offer for og et symbol på konsekvensene av en politisert, radikal trans-agenda.
Cêpa som vokste opp med vold i hjemmet og seksuelle overgrep, har brukt sin Instagram-konto til å ta opp temaer som kvinners rettigheter og vold mot kvinner. Dette ble vanskeliggjort da transgender-bevegelsen påberopte seg definisjonsmonopol på hva en kvinne er. Cêpa reagerte med å innta mere radikale feministiske standpunkter og hun ble for det, en respektert stemme i Brasil, kjent for å spre informasjon om vold og sin klare motstand mot at biologiske menn som «identifiserer» seg som kvinner, får tilgang til kvinners avlukker – fengsler, omkledningsrom, dusjer etc.
– Transideologiens autoritære trekk
Cêpas aktivisme tok en dramatisk vending da hun i 2020 kritiserte Erika Hilton, en transe som ble valgt inn i São Paulos byråd som «kvinnen» med flest stemmer bak seg. Cêpa kalte Hilton en mann – og for det ble hun utsatt for en bølge av anklager.
I juni 2022 ble hun siktet for fem tilfeller av «rasisme» etterat en høyesterettsdom fra 2019 likestilte diskriminering av LGBTQ+-miljøene med rasisme. Fire av anklagene stammet fra retweets av uskyldige innlegg hvor det ble tatt opp temaer som å holde transkvinner ute av kvinnefengsler; eksempelvis en melding hvor det sto at «dette er siste frist for å stemme hvis vi tror transkvinner ikke hører hjemme i kvinnefengsler». Strafferammen for «feilkjønning» er opptil 25 års fengsel.
Meet Isabella Cepa, a woman who had to flee Brazil after she faced 25 years in prison for misgendering a transgender politician on social media.
Is this the freedom in Brazil that American liberals are defending? pic.twitter.com/F57HwhC3ni
— Based Bandita (@BasedBandita) August 10, 2025
I juli 2024 planla hun en reise til Spania for å besøke en venn. I lufthavnen Salvador Bahia fortalte en føderal agent henne at passet hennes var «flagget». Han spurte om det forelå søksmål eller anklager mot henne. Agenten advarte om politisk forfølgelse og rådet henne til ikke å returnere til Brasil.
Cêpa som allerede hadde mistet jobben, flyktet først til Spania, derefter til Marokko og så til Portugal. I Marokko tilbragte hun seks måneder som eneste utlending i en liten by med 5.000 innbyggere. Økonomisk ruinert søkte hun asyl i EU, men søknaden møtte skepsis:
– Historien er så absurd at de trodde ikke det var mulig – men etterat mer enn tusen sider med saksdokumenter var lagt frem, ble jeg i 2025 innvilget offisiell flyktningestatus i et europeisk land.
Flyktningestatus for motstand mot transgender-ideologi
Ifølge European Conservative har store «filantropiske» institusjoner som Open Society og Ford Foundation gjort Brasil til et laboratorium for LGBT-politikk. De donerer penger og lar politikerne bestemme hvilke LGBT-NGO-er som skal finansieres. Gruppene som får penger svarer med rapporter og anbefalninger som politikerne har brukt til å fremme LGBT-politikk.
Ett av resultatene av denne laboratorieøvelsen er at Cêpa som første brasilianer siden militærdiktaturet, får flyktningestatus for politisk forfølgelse. Hun er også den første kvinne i verden som må flykte fra sitt land for motstand mot trans-ideologi.
Saken mot Cêpa ble «arkivert» av Høyesterett 2. september ifjor, men den er ikke avsluttet og hun risikerer arrestasjon ved retur. Høyesterettsdommer Gilmar Mendes avviste et forsøk fra Erika Hilton på å få saken gjenopptatt. Han støttet at å kalle en transperson for «mann» ikke automatisk er et straffbart «transfobisk» angrep under loven. Dette ble sett som en delvis seier for ytringsfriheten.
I oktober 2025 ble Cêpa inkludert i en ny efterforskning fordi hun hadde repostet innlegg fra en annen feminist som hevdet at transkvinner ikke er kvinner.
I mars–april iår ble Erika Hilton valgt til å lede en komité for kvinners rettigheter i nasjonalforsamlingen – noe som er blitt møtt med sterk kritikk fra kjønnskritiske feminister, nettopp med henvisning til Cêpa-saken.
Cêpa selv er aktiv på sosiale medier. I intervjuer beskriver hun saken som et eksempel på hvordan radikal trans-ideologi og strenge hatprat-lover kan brukes til å kneble biologisk basert feminisme. Hun har kritisert venstresiden for å ha «forlatt kvinnene» til fordel for identitetspolitikk. Hun har også gått til søksmål mot Erika Hilton for ærekrenkelse etterat han kalte henne «kriminell».
Cêpa lever fortsatt i eksil. Hun er blitt et internasjonalt symbol på «gender tyranny» og et ikon for kjønnskritiske feminister verden over – mens kritikere på venstresiden ser henne som transfob og hatsk.
I eksil sliter hun med økonomien og sin mentale helse, men anser flyktningestatusen som en seier:
– Den gir trygghet og retter oppmerksomheten mot transideologiens og Moraes-Lula-koalisjonens autoritære sider.
Ikke bare Cêpa
Flere kvinner Cêpa har retweetet skal nu være under efterforskning av brasilianske påtalemyndigheter.
– Alle kvinnene jeg har retweetet blir straffeforfulgt. En av dem er siktet for to tilfeller av rasisme, noe som betyr at hun kan havne i fengsel så lenge hun er i Brasil. Ingen vil støtte oss offentlig fordi loven er vag på hva som er en forbrytelse og hva som ikke er det. Folk blir tiltalt og de som snakker om det risikerer selv å bli tiltalt.
