Vi har fått en ny politikk i Europa der utspill har en skjult sammenheng som publikum er intetanende om. EU har igangsatt en ambisiøs utbygging av elnettet som skal drive den digitale strukturen. Datasentre krever enorme strømmengder. For å få det til, må nettet bygges ut, og EU vil at Norge skal være med og betale. I USA ber Trump datagigantene om å sørge for kraften selv. I koillektive EU er skattebetalerne melkeku, men det må presenteres som tekniske krav, for at folk ikke skal forstå sammenhengen.

Når grønne tullepartier som MDG sier nei til alle lettelser i drivstoffprisene og en tysk EU-parlamentariker mener at Norge må dele oljerikdommen med Ukraina, er det prøveballonger. Nordmenn skal lære å akseptere at ingenting er deres lenger; det tilhører det europeiske fellesskapet.

Da EU stilte krav om at Norge måtte skatte av flaskehalsinntekter i strømmarkedet, sa olje- og energiminister Terje Aasland nei. Men her smugler man inn ordningen bakveien.

Stella Bugge i VG hadde mandag en sak om at Statnett ber kundene forberede seg på høyere nettleie. For å sukre pillen, varsler de at industrien vil få mindre rabatt på nettleien enn de 50 prosent de får i dag. Dette skal liksom være et bevis på byrdefordeling.

Siri Hermo plukker forslaget fra hverandre.

Statnett må investere over 150 milliarder kroner de neste årene.

Dette utspillet fra Statnett er et lærebokeksempel på hvordan man pakker inn tunge, systemtvungne endringer som «nødvendige investeringer», mens man holder helt kjeft om hvem som egentlig har bestilt oppgraderingene.

Når Statnett sier at de skal doble nettleien, hopper de bukk over følgende realiteter:

– Investeringene er diktert av EUs integrasjonskrav.

Statnett må investere over 150 milliarder kroner de neste årene.
Dette skyldes ikke bare at nettet er «gammelt», men at EUs elmarkedsdirektiv og Energipakke 4 krever at Norge skal kunne transportere enorme mengder kraft på tvers av landegrenser og prisområder.

EØS-avtalen pålegger oss å ha et nett som støtter det indre markedet. Vi bygger ikke nettet for å sikre strøm til naboen, men for å fjerne «flaskehalser», slik at kraften kan flyte fritt dit prisen er høyest i Europa. Det er denne «motorveien» for europeisk prissmitte norske forbrukere nå får regningen for gjennom en dobling av nettleien.

– Digitaliseringen i Energipakke 5 krever mer nett.

Når Statnett snakker om økt kapasitet, snakker de i realiteten om å legge til rette for de enorme datasentrene og batterifabrikkene som Energipakke 5 prioriterer. Sannheten er at vanlige folk må betale for at nettet skal tåle EUs digitale ambisjoner.

Det norske folk havner nederst på lista, men det er vi som må finansiere infrastrukturen som de store internasjonale teknologigigantene skal bruke.

– Tariffmodellen er låst av RME (som tilsvarer ACER).
Gunnar Løvås nevner brevet fra RME (Reguleringsmyndigheten for energi). RME er det organet i Norge som er juridisk frikoblet fra norske politikere for å sikre at vi følger ACERs og EUs regelverk.

Når Statnett skal lage en «ny tariffmodell», må denne godkjennes av RME for å sikre at den er i tråd med EUs krav om markedsmessig prising. Det betyr at Statnett ikke «konkluderer» selv; de utfører en ordre som sikrer at nettleien fungerer som et verktøy for å styre forbruket slik Brussel ønsker.

– Industrien vs. forbrukeren.

At industrien betaler mindre, er også en politisk skvis. Under EØS-reglene om statsstøtte er det svært begrenset hvor mye man kan skjerme industrien uten at ESA griper inn. Resultatet blir ofte at byrden skyves over på vanlige forbrukere, fordi dét er juridisk «tryggere» i EØS-forstand enn å gi målrettet støtte til nasjonal industri.

Statnett fremstiller dette som en lokal teknisk nødvendighet. I realiteten er doblingen av nettleien en skatt på EØS-medlemskapet. Vi betaler for å bygge ut den infrastrukturen EU trenger for sin «grønne» og digitale omstilling.

Statnett styrer ikke dette selv; de er entreprenøren som bygger etter arkitekttegninger fra Brussel, mens norske strømkunder sitter igjen med hele regningen. Er det ikke utrolig hvordan de klarer å presentere en massiv pengeoverføring fra folket til EUs infrastrukturbehov som en sak om «vedlikehold og kunder»?

Når skal det norske folk se sammenhengene ..?

Siri Hermo

EU vil ha 25 prosent av flaske­halsinntekter og bruke dem utenfor Norge

Statnett – fem år med skivebom