Innflytelsesrike deler av det Demokratiske partiet i USA, herunder adskillige kongressmedlemmer og mange av de tradisjonelle mediene, håper tydeligvis på en iransk seier i krigen mellom Israel–USA og det iranske prestestyret. De gleder seg over hver eneste lille vanskelighet som de hevder at president Trump ikke har forstand til å mestre. Noen av dem påstår til og med at mullaene og revolusjonsgarden deres enten har vunnet krigen allerede eller er på vei til å gjøre det.

Det kan godt være, sier de, at de allierte har vunnet noen militære seire og dermed svekket regimet i Teheran, men strategisk sett har Trump havnet i en blindgate som han ikke aner hvordan han skal komme seg ut av. Han kan bombe så mye han vil, men så lenge Allahs menn kan holde seg på bena, vil de betrakte det som en seier, og de har tålmodighet til å vente på en ny sjanse til å bringe Vesten til fall, så snart Trump blir sliten eller vingestekket av et Demokratisk flertall i Kongressen etter mellomvalget i november.

En av Demokratenes og medienes anklager mot Trump er at han ikke har noen strategisk plan eller forestilling om hvordan det militære eventyret hans skal ende.

Det finnes imidlertid også innsiktsfulle observatører som fremmer en helt annen oppfatning, nemlig at Trump utmerket godt vet hva han vil oppnå. Og de påpeker at han har en strategisk plan som er langt mer omfattende enn bare å knuse prestestyret, nemlig å svekke Kinas muligheter til å realisere sine imperialistiske ambisjoner – først og fremst å invadere Taiwan. Xi Jinping har beordret det kinesiske militæret til å forberede seg på krig i 2027, men etter konflikten i Midtøsten er det tvilsomt om han har styrken til å utfordre USA og dets allierte.

Saken er at Kina er avhengig av oljeimport fra Iran, og ved å blokkere Hormuzstredet har Trump stengt av for den iranske oljen. Blokaden tjener dermed flere formål.

Så langt har amerikanske marinefartøy effektivt hindret skip som kommer fra iranske havner i å passere gjennom stredet, mens alle andre fritt kan passere. Blokaden må ses som en del av USAs økonomiske krigføring. Så lenge den varer, får Teheran ingen inntekter fra landets viktigste eksportvare, og om ikke så lenge vil mullaregimet være avskåret fra å kunne betale lønn til politiet og andre bøllekorps. Det betyr at den iranske befolkningen, som i all hovedsak hater regimet, får bedre muligheter til å velte det. Blokaden fører også til at det vil bli mangel på lagringsplass for oljen som Iran ikke får solgt. Ifølge noen observatører er det snart ikke mer lagringskapasitet igjen, og det vil tvinge Teheran til å stenge oljeutvinningen.

Uansett hvor brutal den islamske republikken er, blir den nødt til å bøye seg for de økonomiske realitetene. Man kan ikke holde en økonomi gående ved å henge folk i kraner eller skyte dem ned på gatene. Den iranske valutaen har allerede mistet all verdi, bankene er stengt, og inflasjonen er verdens høyeste.

Når det gjelder Kina, må det kommunistiske styret innse at det har lidd et geostrategisk nederlag. Ikke bare har landet mistet to av sine strategiske allierte i form av Venezuela og Iran. Nå rammes man også økonomisk.

Den 31. mars kunne Reuters melde at Kina kjøper mer enn 80 prosent av Irans eksporterte olje, som utgjør ca. 13,4 prosent av landets oljeimport sjøveien. De kinesiske kommunistene har kunnet kjøpe denne oljen til en betydelig rabatt i forhold til prisen på verdensmarkedet – akkurat som de gjorde med oljen fra Venezuela. Dette er det nå slutt på, for USA har tatt kontroll over oljehandelen – samtidig som landet på grunn av Trumps «drill baby drill»-politikk og oppgjøret med klimamafiaen er blitt verdens største oljeprodusent og en ledende oljeeksportør.

Som om ikke dét var ille nok for Beijing, kunngjorde den amerikanske krigsminister Pete Hegseth for to dager siden at USA har inngått en forsvarsavtale med Indonesia som blant annet innebærer at USA har uhindret adgang til å fly over indonesisk territorium. Det er viktig, for Indonesia kontrollerer Malakka-stredet – en annen flaskehals for den maritime verdenshandelen, og en avgjørende handelsvei for Kina.

Kinas ambisiøse planer om å erobre verdensherredømme smuldrer opp. Det samme gjelder Trump-motstandernes våte drømmer om at hans storpolitikk skal lide skipbrudd.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.