En utenlandsk forsker som har deltatt i en klimaaksjon i Stockholm, har fått avslag på søknaden om svensk statsborgerskap. Vedtaket har vekket debatt om grensen mellom sivil ulydighet og kravene til vandel i migrasjonslovgivningen.

Kvinnen, som i medier tidligere ble omtalt som «Clara», men senere har stått frem som Isabelle Letellier, deltok i en oppsiktsvekkende protest mot flyserviceselskapet Grafairs terminal for privatfly ved Bromma flyplass 17. september 2023.

Overvåkingsvideoer fra aksjonen viste at to av de tiltalte sprayet rød maling på terminalen, et mindre fly og flere biler. Isabelle Letellier deltok ved å holde et banner.

Under aksjonen ble hun pågrepet sammen med 16 andre aktivister, mistenkt for flyplass-sabotasje.

Da tiltale ble tatt ut i Attunda tingrett, var mistankene imidlertid redusert til skadeverk, eventuelt medvirkning til skadeverk.

– Jeg mente jeg hadde rett til å være her og demonstrere. Aldri i mitt liv trodde jeg at jeg skulle bli arrestert, sa Letellier i retten.

Mistanker avgjørende for beslutningen

Til tross for at rettsprosessen ennå ikke er avsluttet, har Migrationsverket avslått Letelliers søknad om svensk statsborgerskap. Begrunnelsen er at hun ikke anses å oppfylle kravet til en ordentlig vandel, slik det er innført av Tidö-regjeringen.

Saken har fått stor oppmerksomhet, ikke minst fordi Letellier har bodd lenge i Sverige og har familie i landet.

Kritikk fra FN-tjenestemann

Saken har også fått internasjonal oppmerksomhet. FNs spesialrapportør for miljøforkjempere under Århuskonvensjonen, Michel Forst, har uttrykt bekymring for at Isabelle Letellier tiltales for lovbrudd, til tross for at hun selv hadde en mer passiv rolle under aksjonen. Forst mener at Letellier ikke bør dømmes for andres handlinger.

Den svenske jusprofessoren Mårten Schultz mener imidlertid at det ikke finnes noen formelle hindringer verken for å tiltale eller dømme Letellier, selv om det innebærer at hun nektes statsborgerskap.

– Påtalemyndigheten tar ut tiltale mot alle som den vurderer har deltatt i denne virksomheten i fellesskap og samråd, sier han til Dagens Nyheter.

– Det kan være tilstrekkelig at man har gitt en form for mental støtte til virksomheten, for eksempel ved å filme eller uttrykke en form for støtte.

Del av en større konflikt

Saken aktualiserer et bredere spørsmål om hvordan myndigheter skal veie mistanke om lovbrudd opp mot retten til statsborgerskap. Kritikere mener at beslutningen kan ha en avskrekkende effekt på samfunnsengasjement, mens andre fremhever at lovbrudd må få konsekvenser, uavhengig av aktivistenes motiv.

De tiltalte klimaaktivistene er medlemmer av aktivistgruppen Extinction Rebellion (XR). Flere av dem tilhører også søstergruppen Scientist Rebellion, som samler forskere og akademikere.

Utfallet av rettsprosessen kan få stor betydning for hvordan lignende saker vil bli håndtert i fremtiden. Dom ventes i mai.