Den sosialdemokratiske bygningsministeren vil la etterretningstjenesten screene boligkjøpere for politiske holdninger. Helt uten at de har brutt loven.

Den 2. april la Tysklands bygningsminister Verena Hubertz (SPD) frem et lovforslag på 174 sider med den tilforlatelige tittelen «Modernisering av byplanleggings- og arealplanlovgivningen». Innpakket mellom paragrafer om digitalisering og miljøvurderinger gjemte det seg en bestemmelse som kritikere allerede kaller en «holdnings-TÜV» for boligkjøpere.

Kjernen i forslaget er enkel: Tyske kommuner skal få forkjøpsrett til eiendommer dersom de mistenker at kjøperen driver med «virksomhet rettet mot den frie demokratiske grunnordenen».

For å finne ut av dette, skal kommunene få lov til å innhente opplysninger om potensielle boligkjøpere fra Verfassungsschutz – den tyske innenlandske etterretningstjenesten – og fra det føderale kriminalpolitiet (BKA).

Det er ikke lenge siden partiet Alternative für Deutschland (AfD) ble funnet å være i «grunnleggende tendens til å være i strid med grunnloven», ifølge etterretningstjenesten.

Det mest oppsiktsvekkende: Kjøperen trenger ikke å ha brutt noen lov. Lovteksten presiserer at aktivitetene det er snakk om, «ikke nødvendigvis behøver å være militante, aggressive eller ulovlige». Det holder med mistanke.

En politisk etterretningstjeneste som dommer

Verfassungsschutz er ikke et vanlig politiorgan. Det er en rent politisk etterretningstjeneste som opererer direkte under innenriksdepartementet – altså under regjeringens politiske ledelse. Det er den samme tjenesten som SPD gjentatte ganger har brukt i forsøket på å stemple landets største opposisjonsparti, AfD, som «forfatningsfiendtlig».

Kritikere peker på den åpenbare interessekonflikten: Regjeringspartiet kontrollerer etterretningstjenesten, som avgjør hvem som har «feil» holdninger, og denne vurderingen kan så brukes til å hindre politiske motstandere i å kjøpe eiendom.

Betegnende nok nevnte ikke departementets egen pressemelding bestemmelsen med et ord. Den ble funnet dypt begravet i det 174 sider lange dokumentet av nyhetsmediet Nius, som først rapporterte om saken.

Lovforslaget fremstiller seg selv som et verktøy mot høyreekstreme bosetningsstrategier, og nevner kjente eksempler som nynazist-miljøet i Dortmund-Dorstfeld og landsbyen Jamel i Mecklenburg-Vorpommern. Men kritikere påpeker at formuleringene er så vide at de kan ramme langt bredere enn faktiske nynazister.

– Grunnlovsstridig ekstremisme

AfDs talsperson for bygningspolitikk, Marc Bernhard, kaller planene «grunnlovsstridig ekstremisme fra SPD». Kommentatorer i tyske medier har trukket paralleller til det opprinnelige forsøket på å forby partiet NPD, som kollapset da det viste seg at Verfassungsschutz’ egne informanter hadde infiltrert partiet så grundig at det var umulig å skille partiets egne standpunkter fra statens.

Ifølge den tyske avisen Junge Freiheit omtaler kritikere forslaget som en «Gesinnungs-TÜV» – en holdningskontroll etter mønster av den obligatoriske tekniske kontrollen tyske biler må igjennom.

Lovforslaget er for tiden til behandling mellom departementene, med en planlagt beslutning i slutten av mai 2026. Det gjenstår å se om CDU, som er SPDs koalisjonspartner i regjering, vil stille seg bak et lovforslag som potensielt kan brukes til å nekte velgere av landets største opposisjonsparti å kjøpe seg bolig.