Kjøttbasaren Torvet i Tønsberg. Illustrasjon: Ny Urbanisme Norge.

Med tanke på den arkitektoniske selvransakelsen Tønsberg kommune nylig gjennomførte i forbindelse med presentasjonen av sin Arkitekturhåndbok, er det nå interessant å se kommunens håndtering av Hvistendahls-gården på Torvet og forslaget til nybygg i Haakon Gamles gate 4. Det er selvsagt vidt forskjellige byggeprosjekter hva angår dimensjoner og utforming, men trolig i tråd med den prinsipielle tenkningen om arkitektonisk stedstilpasning som kommunen nylig har satt på dagsordenen.

Planene for utbygging av Håkon Gamles gate 4 har kommet og gått gjennom noen år, med kommunale avslag og endrede formuttrykk. Nå har utbygger Glenn Braaten fått utarbeidet et planutkast der fasadeuttrykket er tilpasset den eldre trebebyggelsen i gaten. I denne prosessen har utbygger også samarbeidet med Kulturarv i fylkeskommunen. Fasadeutformingen mot gaten har nå blitt arkitektonisk enhetlig og tiltalende, uten at en eller annen arkitekt har satt seg på bakbeina.

Forslagsstiller vs. Motforslag.no. Illustrasjon: Ny Urbanisme Norge

Det nye planforslaget om å endre Hvistendahls-gården og dermed torvkvartalet, kom i januar 2023. Det var eiendomsutvikler Hathon i spann med BRA arkitekter som sto bak forslaget til nytt Torvkvartal. Det falt ikke i god jord, hverken hos politikere eller innbyggere. Med tanke på utbyggers videre planlegging av kvartalet, formulerte Utvalg for plan og bygg fem punkter som arkitekt og utbygger skulle vektlegge i den videre planleggingen.

Her er punkt 4 særlig klart og retningsgivende: «Ved rehabilitering av Hvistendahl-gården skal rehabiliteringen underordne seg eksisterende historisk bebyggelse gjennom arkitektur, materialbruk, form og skala». Tydeligere kan det ikke sies om arkitektonisk tilpasning. Politikerne anmoder ikke, de krever at utbygger og arkitekt skal underordne seg den historiske bebyggelsen i torvkvartalet.

I forrige uke kom det reviderte planforslaget fra eiendomsutvikler Hathon, også denne gang formgitt av BRA arkitekter. Det nye planforslaget viser ingen tegn til at utbygger og arkitekt har fulgt opp de politiske kravene om historisk stedstilpasning. Samtidig dukker det opp et motforslag, en AI-generert tegning som på en slående og tiltalende måte anskueliggjør et historisk tilpasset Hvistendahls-bygg. Opphavsmannen til denne AI-genererte tegningen er Frederik Nygård Stokvik, som også er grunnlegger av Ny Urbanisme Norge.

Tønsberg Torv. Illustrasjon: Ny Urbanisme Norge

Arkitektonisk skaper det AI-genererte Hvistendahls-bygget en perfekt avslutning på torvkvartalets historiske identitet. Klart dette motforslagets arkitektoniske formuttrykk og stedstilpassede kvaliteter vekker stor oppmerksomhet og ditto begeistring. Byens innbyggere later til å være unisont enige om å gå for motforslaget i valget mellom de to forslagene. Her ser de at det AI-genererte Hvistendahls-bygget har fått en langt bedre historisk tilpasning og plassering. Nettopp det politikerne fremhevet og forlangte. Men foreløpig er intet bestemt på kommunalt nivå.

Poenget med denne historiske stedstilpasningen skyldes ikke bare behovet for en enhetlig bebyggelse, i like høy grad dreier det seg om å gjøre Tønsberg til en vakrere by. Dette handler om estetikk, det vil si om arkitektonisk skjønnhet. Når vi ser på dagens arkitektur, er det ikke mye igjen av disse idealene, men folk flest ser umiddelbart om et nybygg har gode visuelle kvaliteter, selv om tegningene er AI-genererte. Denne kunnskapen finnes også i virkelighetens verden, som vakker arkitektur i de fleste av Europas byer.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.