Kjell Erik Eilertsen 
Document skrev at LO har mottatt over 700 millioner kroner over bistandsbudsjettet. Tallet er nå bekreftet til 715 millioner kroner. Men dét var kun siden 1999, ifølge tall fra Norad. Nå viser det seg at pengestrømmen til LO startet 20 år tidligere, i 1979. Det kan dreie seg om ytterligere en halv milliard kroner.
7. mars skrev Document at LO har mottatt over 700 millioner kroner over bistandsbudsjettet.
LO har mottatt over 700 millioner kroner over bistandsbudsjettet
Det var basert på et søk i Norads database «Bistand i tall». Der fremkom det at LO hadde mottatt 691 millioner kroner i perioden 1999–2024. I 2024 mottok de over 27 millioner kroner gjennom en rammeavtale. Med antagelsen om et tilsvarende beløp for 2025, konkluderte Document med at LO hadde mottatt over 700 millioner kroner.
Document har fått svar fra LO. I 2025 mottok de 24 millioner kroner. Det betyr at LO i perioden 1999–2024 har mottatt 715 millioner kroner over bistandsbudsjettet. Men nå viser det seg at dette beløpet kan være vesentlig høyere, anslagsvis en halv milliard kroner mer.
Helt siden 1979
I den forrige saken viste vi en rekke spørsmål som vi hadde sendt LO pr. e-post. I det følgende gjengir vi spørsmålene og svarene i samme rekkefølge. Spørsmålene står i kursivert skrift. Svarene fra LO og Liv Tørres er gitt i anførselstegn.
1. Ifølge Norads statistikk startet denne pengestrømmen i 1999. Kommenter og spesifiser hvis nødvendig.
«Vi mottok noe støtte fra Norad til vårt arbeid allerede fra 1979, deretter ble dette på et tidspunkt til flerårige rammeavtaler. Norad er beste kilde for oversikt over bevilgninger fra dem.»
Norads database viser kun tall tilbake til 1999, svarte Document.
«Vi må grave litt i arkivene for å finne ut av tall fra 1979 til 99. Gir deg tilbakemelding når vi har disse, men jeg tror dette var mindre beløp. Som du kanskje skjønner, var dette lenge før min tid i LO, så dette vet jeg ikke på stående fot. Vi kommer tilbake til dere på dette», skriver Liv Tørres i en e-post.
Dersom LO i perioden 1979–1999 mottok noe i nærheten av det de årlig har mottatt etter 1999, betyr det at LO kan ha mottatt mer enn en halv milliard kroner mer, som bringer totalen opp i over 1,2 milliarder kroner over bistandsbudsjettet.
2. Hva var grunnlaget for at LO skulle motta penger over bistandsbudsjettet?
«Støtte oppbyggingen av frie og uavhengige fagbevegelser, som bidrar til å skape mer rettferdig fordeling, redusere fattigdom, fungerer som vaktbikkje overfor regjeringer og bidrar til å skape demokrati. Fagbevegelsen forhandler også med myndighetene for å øke minstelønninger og styrke arbeidstakerrettigheter m.m.»
Hvordan LO velger å forvalte kontingenten fra medlemmene er et anliggende for LO og dets medlemmer. Et debattpunkt er om LOs pengebruk finansiert med bistandspenger er en samfunnsoppgave, pålagt skattebetalerne.
3. Hva er det LO kan tilføre bistandsområdet som eksisterende bistandsorganisasjoner ikke kunne håndtere?
«Det er ingen andre eksisterende bistandsorganisasjoner som jobber med organisasjonsbygging, dvs. med å styrke fagbevegelsen slik at den kan organisere flere medlemmer, sikre bedre representasjon av kvinner i fagbevegelse og arbeidslivet samt styrke fagbevegelsen i forhandlinger og tariffavtaler overfor arbeidsgiversiden».
4. Hvor mye mottok LO i 2025?
«Budsjettet for Rammeavtalen er på kr 24 mill. i 2025. Ubrukte midler for 2024 kommer i tillegg. Hvor mye av disse midlene som faktisk er brukt, vet vi ikke sikkert før revisjonen har blitt gjennomført.»
5. Hva er budsjettet for i år?
«Rammeavtalen med Norad har budsjett på 24 mill. i 2026.»
Jeg forstår at dette er forankret i en langvarig rammeavtale og at midlene går til organisasjonsbygging i en rekke land. Under nåværende regjering 2021–2024:
Tabell med 20 største mottakerland av bistandsmidler i regi av LO:
Topp 20 land som mottar bistand via LO i 2021-2024. Kilde: Norad
«Denne regner jeg med at du har fra Norad (og våre årsrapporter), så jeg bruker ikke tid her på å kvalitetssikre denne», svarer Tørres.
Forvaltes av lokale fagforeninger
6. Hvem er mottakerne i disse landene?
«Fagbevegelsen (landsorganisasjonene) i de ulike landene».
7. Hvem bestemmer fordelingen? Oppgi gjerne navn.
«LO i samarbeid med landsorganisasjonene i de aktuelle land.»
8. Hvem har regien på bistanden i de ulike landene?
«Det er primært landsorganisasjonene i de ulike landene som har regien i forståelsen at de setter egne prioriteringer.»
9. Hvordan foregår pengeutdelingen?
Er dette utgifter til LO-folk fra Norge som reiser til de aktuelle landene og driver opplysningsvirksomhet?
Er det lønn til lokale kursholdere?
Hvem og hvor utformer/utformes budskapet og ekspertisen som overføres til disse landene?
«Det er først og fremst landsorganisasjonene i de aktuelle landene som spesifiserer sine behov. LO har også en internasjonal strategi vi legger til grunn for vårt arbeid internasjonalt. Våre bidrag konsentreres om bidrag til at fagbevegelsene ute klarer å organisere flere medlemmer, styrker seg i tariff-forhandlinger og at det blir flere kvinner i fagbevegelsen».
«Det er lite av disse midlene som brukes til at LO-folk reiser ut for å drive opplysningsvirksomhet, slik dere beskriver det. Midlene går primært til de internasjonale fagbevegelsenes eget arbeid. Budskapet og ekspertisen de og vi baserer oss på, er formet og dokumentert av internasjonal fagbevegelse gjennom mange tiår: nemlig at medlemstall og styrke ved forhandlingsbordet med arbeidsgiverne vil gi lønnsvekst for fattige arbeidsfolk, mer rettferdig fordeling og mer demokrati».
10. Hva har konkret blitt oppnådd med denne bistanden?
«Vi har dokumentert gode resultater i en rekke år med flere kvinner i fagbevegelsen og fagbevegelsens ledelser; flere tariffavtaler, flere medlemmer i en rekke fagbevegelser osv. Resultatene rapporteres årlig til Norad og etter hver avtaleperiode. Vi scorer godt i Norad-sammenheng på resultater. Flere av våre sluttresultater er også vist fram som gode resultater i regjeringenes statsbudsjetter.»
Benekter skjult partistøtte
Beskrivelsen av Documents interesse for dette temaet ble presentert som følger: Den journalistiske dekningen av bistandsområdet har mildest talt og uten overdrivelser vært omtrent fraværende, gitt omfanget av de totale beløp og antall instanser som mottar midler for videre forvaltning. Vår oppfatning er at publikum har bortimot null bevissthet om dette feltet, selv om de betaler regningen.
At LO mottar midler er særlig delikat, ettersom LO også overfører omtrent tilsvarende beløp til Arbeiderpartiet som de mottar i bistand.
Det betyr igjen at skattebetalerne, uvitende, implisitt gir en uforholdsmessig stor pengestøtte til Arbeiderpartiet, sammenlignet med hva andre partier mottar. FORDI, uten midlene fra bistandsbudsjettet ville LO måttet prioritere pengestøtten til Ap opp mot pengebruk på bistandsarbeidet.
Til dette svarer LO:
«Det er en sammenblanding i deres fremstilling som vi ikke kan kjenne oss igjen i. LOs partistøtte i Norge og vårt internasjonale arbeid er to helt adskilte forhold, både organisatorisk og økonomisk. Det har aldri vært aktuelt for LO å «velge» mellom støtte til politiske partier her hjemme og vårt internasjonale solidaritetsarbeid».
Documents poeng er at uten bistandsmidlene hadde LO måttet velge. Så lenge bistandsmidlene er der, er dette en ukjent problemstilling for LO.
«LOs internasjonale arbeid har pågått i mange tiår og er en fast og selvstendig del av vårt samfunnsoppdrag. Vi har også et eget LO-fond som vi bruker til å støtte internasjonal fagbevegelse. Vi bruker egne midler til å finansiere stab som jobber med internasjonal faglig solidaritet og til å dekke egenandel til rammeavtalen med Norad.
Norad-midler overføres i støtte til fagbevegelsen internasjonalt. Å fremstille dette som en indirekte eller skjult partistøtte til Arbeiderpartiet, gir derfor et meget feilaktig bilde av både finansieringen og formålet med LOs internasjonale arbeid.»
Usikker på Norads kategorisering
11. Norad skriver at midlene har gått til helse og sosial sektor. Hvordan harmonerer det med din uttalelse om at midlene går til organisasjonsbygging?
12. Er det snakk om at LO driver med organisasjonsbygging innen helse og sosial sektor i land som Etiopia, Ghana, Colombia, Eswati etc.?
«Litt usikker på hvor Norad har kategorisert oss under «helse og sosial». Vi ligger under «sivilsamfunn» og støtter i praksis organisering, forhandlinger og likestillingsarbeid hos fagbevegelsen i flere sektorer».
