Folk som hater og forakter Donald Trump, uansett hva han gjør og håper å oppnå, har det travelt ved tastaturet i disse dager.

Ifølge disse sofastrategene aner ikke Trump hva han har med å gjøre. Hans lave IQ gjør at han er stokk dum. Det eneste han kan oppnå, er kaos i verdensordenen. Han er en så svak mann at han lar seg ta ved nesen av Israel, sies det.

Så vi fikk enda en dose med jødehat, som alltid selger billetter. Hvis man kan gjøre jødene ansvarlig for alle verdens ulykker, står man sterkt på venstresiden og i den muhammedanske diasporaen, og det gir godt med stemmer ved valgene – også det forestående folketingsvalget.

Foreløpig ser det ut til at USA og Israel har oppnådd de innledende målene for sin militæraksjon, idet de metodisk har eliminere mullaregimets angrepsmuligheter. Galningene i Teheran fortsetter å avfyre missiler og droner mot både venner og fiender, men de har ikke så mange igjen, og før eller siden må de finne på noe annet.

Men Trump-haterne fortsetter ufortrødent. Det kan fortsatt gå galt, og Trump har ingen plan, skriver de.

De har for så vidt rett i at ingen krigførende part kan unngå ulykker, uforutsette hendelser eller feilberegninger. Og innsatsen mot Iran blir neppe noe unntak. Det avgjørende er ikke om det kan komme et tilbakeslag, men om USA og Israel beholder et fast blikk på det endelige målet – nemlig mullaregimets betingelsesløse kapitulasjon.

Det er første gang vi har hørt om «unconditional surrender» siden Winston Churchill og Franklin Roosevelt stilte nettopp det kravet til Tyskland, Italia og Japan under Casablanca-konferansen i januar 1943. Det skulle ikke forhandles med de fascistiske maktene, ikke inngås kompromisser med dem, og ikke åpnes smutthull som de kunne bruke til å videreføre sine onde regimer.

Siden Trump later til å ha god forstand på historien, er han utvilsomt klar over hva erklæringen hans innebærer: De gale muhammedanerne i Teheran skal ikke gis det minste fotfeste i det fremtidige Iran. Og for å strø ytterligere salt i Muhammeds sår, har Trump senere forklart at han akter å være med på å bestemme når det skal innsettes en ny iransk regjering.

Før mullaene må kaste inn turbanene, kan mye gå galt, og venstresiden og de vestlige mediene vil sikle av fryd over ethvert tilbakeslag som påføres de amerikansk-israelske styrkene.

Er det noe vi skal bekymre oss for? Naturligvis, men det virkelig bekymringsfulle ville være hvis USA og Israel mistet målet av syne.

Etter at de allierte forlangte betingelsesløs kapitulasjon under andre verdenskrig, hadde de lidd en rekke smertefulle og pinlige nederlag: For å nevne noen av de viktigste, klarte Hitler å fange hele den britiske ekspedisjonshæren i Belgia, fordi ingen trodde at tyskerne kunne omgå den franske Maginot-befestningen. Og før det, i 1938, trodde England og Frankrike at de hadde roet Hitler ved å gi ham det tsjekkiske Sudetenland. Få måneder senere ble de litt klokere.

Stalin trodde fullt og fast på at han med sin ikke-angrepspakt med Tyskland i august 1939 hadde skaffet seg tid til å forberede seg på krig. Storbritannia var overbevist om at imperiets viktigste bastion i Asia – altså Singapore, med sin store militære styrke – var usårlig overfor et truende japansk angrep. Dessverre var britene overbevist om at angrepet ville komme fra havet, og hadde derfor rettet Singapores artilleri mot sør, mens det japanske angrepet til deres overraskelse kom fra nord.

Og sånn går det i krig. Det avgjørende er ikke om man påføres tilbakeslag, men om man vet hvordan krigen skal føres til ende.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.