«Viktor Orbáns stahet gir ham rett langt oftere enn kritikerne hans er klar over. Men ved å blokkere bistand til Ukraina, skader Ungarns statsminister faktisk sine egne interesser.»

Dette skriver redaktør Klaus Geiger i en kommentar i Die Welt. Geiger forsøker å vise at han er fornuftig nok til å ha forståelse for en del av utspillene til Ungarns statsminister, men også han mister selvsagt alle hemninger når temaet er Ukraina, som er blitt Europas hellige ku.

Men redaktøren starter med å skryte litt av både Orbán og USAs president Donald Trump.

Viktor Orbáns syn ligner ofte på Donald Trumps. Begge blir fremstilt i stor skala som en trussel – mot Europa, mot USA, mot demokratiet. Nyanser blir sjelden vurdert – og dermed ignoreres det faktum at den ungarske statsministeren og USAs president hadde rett i noen ting, og paradoksalt nok at deres standpunkter til og med kunne styrke demokratiet.

Blant annet hadde Trump rett da han kritiserte Europas manglende forsvarsvilje, og da han hevdet at globaliseringen er til skade for mange mennesker. De fleste politikere i Europa prioriterer heller kriminelle og illegale immigranter fremfor hardtarbeidende europeere som forsøker å forsørge familien.

I USA har Trump gått til krig mot disse kreftene, som er tydelig representert også i USA av Demokratene, som ikke gadd å reise seg selv for amerikanske helter under gårsdagens State of the Union. I Europa er det absolutt ingen som bryr seg om arbeiderklassen, her fokuserer man sin omsorg på folk som ikke jobber, ikke er europeere, ikke følger loven og ikke engang gidder å lære seg språket.

Orbán har rett når han kritiserer Europas migrasjonspolitikk, skriver Geiger, som påpeker at dette var vanlige holdninger også i tysk politikk for noen år siden.

Mange av oss husker at selv Angela Merkel i oktober 2010 konkluderte med at multikulturen hadde feilet totalt. Så åpnet hun slusene og skapte en europeisk katastrofe etter at krigen i Syria brøt ut. Nå ligger mange land i Vest-Europa med brukket rygg, selvpåført etter initiativ fra tidligere forbundskansler Merkel.

Også Orbáns kritikk av EU er velbegrunnet, skriver Geiger.

Forsøk på å begrense EU-kommisjonens makt og styrke nasjonalstatene blir ofte ansett som «anti-europeiske». I praksis ville imidlertid demokratiet tjene på å tøyle en absurd byråkratisert EU-kommisjon med svak demokratisk legitimitet og styrke Det europeiske råd – det vil si nasjonalstatene – som det mest demokratisk legitime organet.

Men Trump og Orbán går for langt

Geiger mener allikevel at de to statslederne går for langt, og prioriterer sine nasjonale og noen ganger til og med personlige interesser over alt annet.

Begge politikerne blander politikk og næringsliv på en måte som demokratier ikke kan tolerere.

Hverken Orbán eller Trump er helt uskyldige, men ingen av dem er i nærheten av den korrupsjonen som samarbeid mellom stat og næringsliv viser i Vest-Europa, særlig knyttet til klimahysteriet, hvor hundrevis av milliarder euro deles ut til prosjekter som aldri vil medføre positive resultater. Europas sammenblanding av politikk og næringsliv nærmer seg kinesisk nivå.

I tillegg kommer svindelen knyttet til bistand, som også er noe Trump har tatt tak i, men hvor Europa fortsetter som før, med stadige økninger i utgiftene. Enorme summer overføres til såkalte ikke-statlige organisasjoner, som fungerer som lukrative rømningsveier for avdankede politikere.

Dette er utgifter som aldri er lagt fram for velgerne, så hvor demokratisk er egentlig bistand, masseinnvandring og den massive støtten til Ukraina?

Når det gjelder den radikale forfølgelsen av nasjonale interesser, er Trumps tilnærming i Grønlands-krisen lik Orbáns – og hans sjelevenn, den slovakiske statsministeren Robert Ficos – tilnærming i deres nåværende blokade av bistanden mellom EU og Ukraina.

Ungarn og Slovakia er avhengig av russisk olje og gass, og EU har ingen alternativer å tilby når det gjelder energi, siden Tyskland har lagt ned kjernekraften og satset alt på vindkraft som sjelden virker.

Når Ungarn og Slovakia samtidig anklager Ukraina for å blokkere deres tilgang til nødvendig energi i form av olje og gass fra Russland, så er reaksjonene uunngåelige.

Truer med å kaste Ungarn ut av EU etter Orbáns blokade av Ukraina-støtte

Ungarn og Slovakia skal ha begynt å tære på nødlagrene av olje som er ment å kunne vare i tre måneder.

Riktignok sier EU-kommisjonens talskvinne Anna-Kaisa Itkonen at det finnes alternative forsyningslinjer, som Adria-rørledningen som går gjennom Kroatia. Om dette er nok til å få Ungarn til å oppheve blokaden av EUs gigantlån til Ukraina, som ingen tror vil ende opp som noe annet enn en ren donasjon, er uansett usikkert.

Dessuten: Det var tross alt EU som startet med å blokkere overførsler til Ungarn, fordi Ungarn ikke ville ødelegge sitt trygge land ved å tillate masseinnvandring fra Asia og Afrika, eller fordi Brussel var kritiske til hvordan rettssystemet i Ungarn ble revidert.

Orbáns regjering blir også hardt kritisert fordi de ikke har fulgt Vest-Europas omfavning av den moderne kjønnsideologien som hyller indoktrinering og kjønnsforvirring av selv små barn.

Men pengestrømmen til Ukraina fortsetter, uansett kvor mye korrupsjon og svindel som avsløres helt inn i regjeringskontorene i Kyiv.

Mange EU-borgere ser annerledes på saken enn Brussel, og et økende antall, særlig fra Tyskland, har skaffet seg eiendom i Ungarn.

Europa,  inkludert Danmark, har ignorert Grønland i mange tiår, og Trump ser hvilken betydning Grønland har for USAs sikkerhet, og dermed hele Vestens sikkerhet. Uten USA dør Vesten i løpet av få år, hvis vi ikke allerede har passert point of no return.

Trumps opptreden i Grønland-saken svekker NATO, hevder Geiger. Dette vil også svekke USAs posisjon, mener redaktøren.

Selv om undertegnede ønsker et sterkt NATO i en usikker verden, er det åpenbart at Europa er mer avhengig av NATO enn USA, som er i stand til å forsvare seg selv, uten hjelp fra svensker, tyskere, franskmenn og briter. Dessuten hjelper det lite med et sterkt forsvar hvis Europa fortsetter å slippe inn millioner av krigere fra den reelle fienden.

Håpet er at de europeiske NATO-landene tar den interne fienden på alvor, stanser den hodeløse innvandringen, starter remigrasjon og gjenoppbygger et sterkt forsvar.

Da kan NATO bestå som en god allianse, noe også USAs visepresident J.D. Vance påpekte i sin tale under fjorårets sikkerhetskonferanse i München, og som utenriksminister Marco Rubio gjentok i år, riktignok pakket inn i litt mer glanspapir.

Rubio med utstrakt hånd til Europa

Dette er av ekstremt stor betydning for både Norge og resten av Europa, men det er europeiske politikere som har skapt problemene, ikke Trump-teamet og USA, som kun påpeker dem.

Fortsatt regner europeiske politikere all bistand til Ukraina som investeringer i sitt eget forsvar. Dette fremstår som en gigantisk bløff: Europa blir ikke sterkere, hverken militært eller økonomisk, av å tømme pengekassa ut over Kyiv, uansett hva man måtte mene om både krigen og støtten.

Videre sier Geiger at Orbán burde anse en sterk europeisk union som viktig i den nåværende globale situasjonen, spesielt siden landet hans er sterkt avhengig av EU-midler. Men disse EU-midlene blir jo som nevnt til stadighet frosset av Brussel. Dessuten er styrke en mangelvare i EU, med unntak av enkelte land i Sentral-Europa, da særlig Polen.

Verden er mer delt inn i maktblokker enn noen gang før, og det er mindre mulig enn noen gang å spille på flere lag. Orbán og Fico burde forstå dette.

De har jo forstått dette. Det er derfor Orbán og Fico har valgt en tilnærming til USA og Trump, rett og slett fordi de forstår at de ikke kan stole på Brussel.

Samtidig kommer det stadig ny informasjon som viser at Orbán har gode grunner til ikke å stole på Ukraina. Magyar Nemzet skriver at selv Brussel innrømmer at Kyiv allerede har innledet samtaler med Orbáns utfordrer i det kommende valget, Péter Magyar.

Zelenskyj og hans regjering forventer at Magyar vil være mer fleksibel enn Orbán hvis han vinner valget, og nesten hele EU heier på den omstridte lederen av Tisza-partiet.

Valget 12. april blir et skjebnevalg, særlig for Ungarn, men også for den lille delen av Europa hvor europeisk kultur fortsatt har overlevd.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.