Nobelkomiteen har praktisert sekretesse etter en 50-årsregel. Det kan Epstein-granskningen gjøre slutt på. Per-Willy Amundsen vil at arkivtene må åpnes og at alt må på bordet for den nye uavhengige kommisjonen som skal granske korrupsjonen i UD spesielt og styringsverket generelt.

Amundsen vil sørge for at det skjer gjennom en særlov.

Stortinget kommer til å legge fram forslag til en særlov som gir granskningskommisjonen full tilgang til informasjonen, sier Amundsen i Politisk kvarter i NRK torsdag morgen.

Han vil sørge for at kommisjonen får full tilgang til gavelister og annen dokumentasjon som Nobelinstituttet har nektet å offentliggjøre i flere omganger.

– Det er ingen tvil om at vi vil få den tilgangen til å gjøre jobben som kommisjonen skal gjøre på vegne av Stortinget. Det er uansett i Nobelkomiteens interesse at denne informasjonen også blir kjent offentlig. Det kan kun bidra til å skape tillit nå, sier Amundsen. (NTB)

Kommisjonens mandat skal drøftes av kontroll- og konstitusjonskomiteen torsdag.

Høyre er tilbakeholdene og vil ha en juridisk utredning for å avklare hvilke følger en særlov kan få både for Stortinget og Nobelkomiteen, sier komitémedlem Ove Trellevik i Politisk kvarter.

Nobelinstituttet har tidligere vist til personvernhensyn og den såkalte 50-årsregelen, som pålegger Nobelkomiteen full taushetsplikt om sine vurderinger i 50 år fra tildeling av Nobels fredspris til informasjon kan offentliggjøres. Men Epstein-saken reiser mistanke om at hemmeligholdet kan skjule smøring og korrupsjon. Det er en kjent sak at mange har forsøkt å påvirke komiteen. Har noen latt seg kjøpe?

Trellevik sier det er viktigst for dem at granskningskommisjonen får tilgang på dokumentasjon, før man vurderer om det skal offentliggjøres for alle.

Høyre vil ha et filter som siler hva slags informasjon som skal legges frem for offentligheten.

nbsp;