Kinesiske myndigheter slår ned på alle som kan tenkes å være dissentere som kan påkalle oppmerksomhet under OL: Den 27. desember arresterte de Hua Jia, som sammen med kona Zeng Jinyan, drev menneskerettsarbeid fra leiligheten deres i Bejing. Hua er anklaget for undergraving av staten og ikke en gang advokater får besøke ham.

Det er interessant å lese om Jias bakgrunn: en slik idealisme er ikke lett å knekke.

Mr. Hu began his activism in 1996 after he mailed a donation in response to a newspaper article about efforts to stop the encroaching Gobi Desert. He learned that no one else had contributed any money. So he quit his job as a television editor and volunteered to plant trees.

He converted to Buddhism, became a vegetarian and joined a nonprofit environmental group as a full-time volunteer. He later became well known for helping AIDS patients and met his wife, Ms. Zeng, when they were volunteering at the same nonprofit AIDS group.

Ms. Zeng began blogging in response to the intense surveillance of the couple. When security agents detained Mr. Hu without charges for 41 days in February 2006, she generated publicity with her blog. When Mr. Hu was placed under house arrest in 2006, she blogged about life in detention and posted online photos of herself wearing a T-shirt that read, in English, «House Arrested Again.»

Hu har vært megafon og formidler for bondeprotester ute i provinsen. En fabrikkarbeider, Yang Chunlin, har organisert bønder mot konfiskasjon av jord. Slagordet var: «Vi ønsker menneskerettigheter, ikke OL!». Slikt faller i svært dårlig jord hos myndighetene. Yang ble arrestert sist sommer.

Myndighetene hadde kanskje trodd at Hu ville bli glemt. Rundt 60 intellektuelle har underskrevet et brev til myndighetene. Den kjente menneskerettsadvokaten, Xu Zhiyong, la ut et brev til president Hu Jintao hvor Hu Ji kalles «Kinas samvittighet».

Dette er noe helt annet enn det utenriksminister Jonas Gahr Støre snakket om da han ble spurt om menneskerettssituasjonen i Kina. For sikkerhets skyld brukte Gahr Søtre 5.000-år perspektivet, og da er man helgardert. Men det unnvikende, relativiserende svaret harmonerer dårlig med hva personer som Hu gjennomgår:

«Hu Jia loves the country so much,» his mother said. «He always cares about how China is making progress. How can he be accused of subverting the state? He is someone who can’t bear to kill an ant.»

But, his mother added, her son is also not afraid. She said that he had told her: «If I don’t shed blood for the country, who will? If I don’t go to hell, who will?»

Dissident’s Arrest Hints at Olympic Crackdown