Many jour­na­lists had to rewrite their scripts for the Anna­po­lis meeting when it became clear that real pro­gress could be made. Among them was Nor­we­gian pub­lic radio’s Wash­ing­ton cor­re­spon­dent Tove Bjør­gaas. Even For­eign Minis­ter Jonas Gahr Støre let slip a wry smile when asked: What is new?

For some people the Anna­po­lis meeting repre­sents a dead end. Not­hing good can come from the Bush admi­ni­stra­tion, whose blun­ders in the Middle East have been too many and too big. To think other­wise would under­mine their own ana­ly­sis of the Middle East.

As Direc­tor of NUPI, a state-funded think tank, and for­mer offi­cial in the Uni­ted Nations Jan Ege­land said on NRK TV: We revert to the mot­her con­flict in the Middle East.

ANNONSE

The term “mot­her con­flict” says a lot about Egeland’s pre­sump­tions: Israel is the root cause of the troubles in the Middle East. This is of course a highly poli­ti­cized view, but one that goes unchal­len­ged in Nor­we­gian pub­lic debate. 

How did it come about that the nation whose capi­tal gave name to the first peace process became alig­ned with the rejec­tion front led by Hamas? There was of course the election vic­tory. But that is not the whole story. Norway’s biggest poli­ti­cal party, The Labour Party, has been influ­en­ced by the same anti-ame­ri­ca­nism that has taken hold of many Euro­pean par­ties. Events tend to move people, and Labour along with most par­ties have gra­vi­tated to the side that is scep­ti­cal of US and Israel. 

For­eign Minis­ter Jonas Gahr Støre must take some of the blame for this. His rec­og­nition of the Hamas-led Pale­sti­nian govern­ment last spring was a sin­gu­lar act that rever­be­rated in Wash­ing­ton. The ratio­nale for this act was hard to follow. It ope­ned up a Pandora’s box and Nor­way has had great dif­fi­culty disen­tang­ling itself from this position ever since.

Stan­ding in Anna­po­lis last night, NRK’s repor­ter ran out of posi­tive things to say and fell back on the scep­ti­cism that was there all along. She asked the For­eign Minis­ter. “What is really new here?” And with a wry smile Gahr Støre said that the road map was still on the table, imply­ing that it is rat­her obso­lete. When asked how Abbas can neg­o­tiate when Hamas is absent, Gahr Støre wrigg­led and gave an equi­vo­cal answer.

In rec­og­ni­zing Hamas, the Nor­we­gian Govern­ment also impli­citly rec­og­nized their legi­ti­macy. That put them at odds with pre­si­dent Bush’s policy that the ques­tion is not only a Pale­sti­nian state, but what prin­cip­les it is founded on. Not to under­stand this is to give legi­ti­macy to the raging crowd in Gaza who shouted “Death to Ame­rica.”

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • Jan Hår­stad

    ANNAPOLIS. I etter­tid vil ikke Anna­po­lis bli hus­ket som et håp om fred mel­lom israe­lere og palestinere,men som opp­tak­ten og nav­net på en fryk­te­lig pale­stinsk bor­ger­krig.
    Nå har jeg sit­tet og sett på videoer fra mot­de­mon­stran­tene i Hebron og på Gaza og lest ulikt materiale.Se Jeru­sa­lem Post 28 novem­ber.
    PA-Abbas trodde ikke det skulle bli store demon­stra­sjo­ner og politi­sje­fene hans(Fatah) truet med at de skulle knekke bein og armer på de som våget seg hef­tig ut på gatene. Video­ene og foto­gra­fi­ene viser til regel­rette gate­kam­per mel­lom isla­mis­ter og Fatah-politi.
    I Hebron ble da et med­lem av Hizb ut-Tahrir,Hisham Baradi,skutt og under begravelsen,etterpå,kom det til et vol­de­lig opp­gjør som med­førte at hele 60 folk ble såret,hvorav halv­par­ten politi­folk. Jour­na­lis­ter og kamera­folk fra inter­na­sjo­nal presse ble også tatt.
    Alt dette viser oss at det i poli­tisk kul­tur er mini­male for­skjel­ler for øye­blik­ket mel­lom de mili­tær-sik­ker­hets­mes­sige appa­ra­tene til Fatah og Hamas. Ulike jour­na­lis­ter har påpekt at Hamas(så typisk!) har hatt en langt­gå­ende plan om å infil­trere Fatah med kadre slik at de til enhver tid vet nøy­ak­tig hva mot­stan­derne tenker.(Noe å tenke på for andre og?) Våpen­de­po­ter er byg­get opp rundt om på Vest­bred­den med den mål­set­ting å knekke PA-Abbas i løpet av 2008.
    Dette kan ikke bety noe annet enn en pale­stinsk borgerkrig,bror mot bror,datter mot far,mor mot sønn,etc i et sce­na­rio lig­nende Hie­ro­nyms Boschs krigs­bil­der.
    Det nye momen­tet som vi straks bør beskjef­tige oss med er at tenk­nin­gen til Hizb ut-Tahir ser ut til å slå ned som i tørt gras i Pale­stina. Demon­stra­sjo­nene mot Anna­po­lis var arran­gert i sam­ar­beid med Hamas.
    Hizb ut-Tahir er den minst “nasjo­na­lis­tiske” av isla­mist­or­ga­ni­sa­sjo­nene; det er kun den mus­limske Umma­hen på 1,5 mil­li­ar­der men­nesker brakt under Kali­fa­tet og den gud­do­me­lige Sha­ria-loven som kan frelse ver­den. Et besøk på deres web­si­der over­be­vi­ser umid­del­bart om at dette er folk som mener alvor og som er høy­lig profesjonelle.Der kan man også se videoer fra bor­ger­kri­gen i Pale­stina.

  • E

    Leste det samme som deg Jan i Jeru­sa­lem Post. Synes det var inter­es­sant å lese hvor­dan de pale­stinske sik­ker­hets­styr­kene behand­let lokal og inter­na­sjo­nal presse. Med slag, spark og truss­ler. Men det er jo ikke noe nytt akku­rat.

  • Jan Hår­stad

    Hamas og Fatah. Jeg kan ikke si noe annet – oppi all den gal­ska­pen som behers­ker ver­den idag – at jeg må le av disse ame­ri­kanske poli­ti­kerne og deres mer­ke­lige påfunn. En skulle av og til tro at de levde på en pla­net helt for seg selv.
    Den offi­si­elle linja i øye­blik­ket er slik: USA og Nato-land byg­ger opp Fatah/PA/Abbas mili­tært sterk på alle nivåer. dette får de både kvalitetsvåpen,penger og utdan­nelse til og menin­gen med å fram­bringe denne over­legne mili­tære styr­ken er at den skal knuse Hamas. Når det er gjort skal Fatah/PA/Abbas opp­rette nor­mal-sivi­li­serte for­hold på de okku­perte ter­ri­to­rier og så vil man kunne opp­rette en to-stats­løs­ning.
    Til dette skrev jeg for noen uker siden at såfremt den isra­elske hæren går inn på Gaza vil fatah og Hamas stå sam­men som en mann.
    Og det inter­es­sante nå er at Jeru­sa­lem Post site­rer en høyt­stå­ende Fatah-offi­ser som på tors­dag sier at kom­mer Israel vil “Fatah kjempe sam­men med Hamas”. Og dette blir sagt oppi en til­stand som alle obser­va­tø­rer mener har en karak­ter av en miniborgerkrig.Det er ganske fan­tas­tisk.
    USAs tenk­ning om dette er en ny opp­skrift for gale­ma­tias og rap­por­tene om at det er full krig inni ledel­sen i USA er fullt ut for­ståe­lig. De prak­tiske gene­ra­lene som natur­lig­vis er en helt annen rase men­nesker, for­ak­ter “arm-chair mili­tary stra­te­gists” som klek­ker ut sånne fan­tasi-papir­løs­nin­ger. En rekke insi­dere fra Wash­ing­ton for­tel­ler om kokende høyt spen­nings­nivå mel­lom det som nå kal­les “Zion-Cons” og fag­mi­li­tære. Det skal bli spen­nende å se vilke lin­jer som sei­rer for å løse Pale­sti­na­sa­ken?

  • S

    Haar­stad kom­mer igjen med en utro­lig tref­fende ana­lyse. Under en rolig over­flate saa er det naa flere og flere alvor­lige krise­tegn ved det ame­ri­kanske sam­fun­net. I uten­riks­po­li­tik­ken saa for­so­e­ker man mer eller mindre for­tvilt aa benytte gaars­da­gens meto­der i et spill der det ser ut til at man har mis­tet kon­trol­len.

    Denne tra­giske rea­li­tet har slaatt meg: USA er i et avhen­gig­hets­for­hold til Saudi Ara­bia. Det pumpes enorme meng­der med bucks inn i dette oer­ken­lan­det for at bilene og fly­ene og indu­strien skal vaere on the move. Uten oljen saa fal­ler hele den moderne infra­struk­tur sam­men og oeko­no­mien kol­lap­ser. USA er frem­de­les ver­denso­e­ko­no­mi­ens frem­ste motor. Sam­ti­dig saa bru­ker Saudi Ara­bia sine dol­lars til aa bygge mos­keer og finan­siere jihad over­alt der det er mulig i ver­den. Den vest­lige ver­den finan­sie­rer sin egen under­gang og slik sett saa er man blitt et rike i strid med seg selv.

    Mange ame­ri­ka­nere lever utvil­somt paa sin egen pla­net, slik jo ogsaa mange i Norge gjoer det. Det er langt til andre deler av ver­den og lys­ten til aa skjoenne hva som skjer er ikke vel­dig stor. Saa lenge man kan ha det kom­for­ta­belt aa leve i sin egen boble saa er det greit. Da kan man ogsaa koste paa seg aa vaere utro­lig over­ba­erende og for­staa­el­ses­full og kunn­skaps­loes.

    Naar det er sagt saa fin­nes det en grunn­leg­gende hand­lings­evne og vilje her borte. Bare se paa det som naa skjer paa mil­joe­si­den. Man snur paa et oeye­blikk naar man foerst bestem­mer go.

    Jeg ser det om en trageide hvis Europa og USA fly­ter mere fra hver­andre. Jeg tror man er helt avhen­gig av hver­andre for aa balan­sere poli­tisk. Ogsaa ut fra en slik vur­de­ring kan irak­kri­gen vise seg aa vaere kata­stro­fal.

  • Ole Peder­sen

    Jeg synes Jahn Otto Johan­sen har en bra opp­su­me­ring av freds­kon­fe­ran­sen i Anna­po­lis .

    Olmerts posi­sjon er ytter­li­gere svek­ket ved at arbei­der­parti­man­nen Ehud Barak, som er for­svars­mi­nis­ter, har frem­stilt seg selv som enda tøf­fere enn stats­mi­nis­te­ren.

    Bar­aks hold­ning har irri­tert ame­ri­ka­nerne, og muli­gens mener Olmert at han ved å godta pre­si­dent Bushs diplo­ma­tiske opp­legg skal kunne iso­lere for­svars­mi­nis­te­ren.

    Men Barak er en kyni­ker som vet hva som rører seg i det isra­elske sam­funn. Så lenge Hamas sky­ter raket­ter inn på isra­elsk område og dre­per sivile, vil israe­lere flest være skep­tiske til freds­for­hand­lin­ger, selv om under halv­par­ten av dem er vil­lig til å gi fra seg det meste av de okku­perte områ­der.

    Debat­ten i Israel er åpen og skarp i mot­set­ning til i de ara­biske sta­ter sam­funn der kri­ti­kere gjerne slåes bru­talt ned. Israel er, i hvert fall for jøder, det enste vir­ke­lig demo­krati i Midt­østen.

    De enkle hold­nin­ger på begge sider

    Vi uten­for­stå­ende skal være for­sik­tige med bas­tante dom­mer. Jeg har for eksem­pel aldri skjønt Kåre Wil­lochs for­stå­else for pale­steinske selv­mords­bom­bere.

    Jeg mener at vi må ta klar avstand fra all ter­ro­risme som ram­mer en uskyl­dig tredje part. Det gjel­der selv­sagt også bru­tal isra­elsk inn­gri­pen over­for sivile pale­sti­nerne. Og jeg vil ikke godta at det meste av kri­tik­ken mot Isra­els poli­tikk avfeies av enkelte støtte­grup­per også i vårt land som ”anti-isra­elsk” og sogar ”anti­se­mit­tisk”.

    Men det er en meget vans­ke­lig balanse­gang, og mange fal­ler til­bake på enkle pro-isra­elske eller like enkle pro-pale­stinske hold­nin­ger.

    De min­ner meg om skil­pad­den og skor­pio­nen.

    http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.4172182

    Det denne gang flere nye momen­ter som lover godt for de kom­mende for­hand­lin­gene. For det første synes både stats­mi­nis­ter Ehud Olmert og pre­si­dent Mahmoud Abbas opp­rik­tig inter­es­sert i å finne frem til enig­het.
    Abbas har knyt­tet sitt poli­tiske liv til en tostats­løs­ning.

    Ehud Olmert gikk i gårs­da­gens utgave av avi­sen Ha’aretz så langt som til å si at Israel er for­tapt hvis ikke pale­sti­nerne får sin egen stat. Den isra­elske stats­mi­nis­te­ren fryk­ter apart­heid­lig­nende til­stan­der hvis ikke Israel gir fra seg Vest­bred­den. Det bør også selv­er­klærte Israel-ven­ner her hjemme legge seg på min­net.

  • Chris­tian Skaug

    USA er i et avhen­gig­hets­for­hold til Saudi Ara­bia.

    Ja, men kan­skje ikke så sterkt som mange tror, for lan­det leve­rer tross alt ikke mer enn 7% av oljen USA bru­ker.

    For å fri­gjøre seg fra denne avhen­gig­he­ten skal det der­for kun poli­tisk vilje til for å smelle opp noen eks­tra kull- og kjerne­kraft­verk, satse mer på biodriv­stoff, bore etter olje i Alaska og redu­sere sylin­deran­tal­let i bil­mo­to­rene fra åtte til seks.

    Saudi-Ara­bia er nok mer avhen­gig av res­ten av ver­den, for lan­det pro­du­se­rer ikke stort annet enn olje. De må sågar impor­tere ben­sin i man­gel av egen raf­fi­neri­ka­pa­si­tet. En olje­boi­kott ville der­for ramme dem selv har­dest. Det kunne bli spen­nende å se hva slags rela­sjo­ner man ville få med en mer Saudi-fiendt­lig pre­si­dent, som f.eks. Giuli­ani eller Rom­ney.

  • Jan Hår­stad

    Pale­stina. Tren­den er jo den at Hamas ven­ner og parti­fel­ler i Jordan,Syria og Egypt er på oppad­sti­gende kurve. Alle utvik­lingstenden­ser for en styr­king av Brot­her­hood-islam er til­stede i områ­det rundt Israel.Et mare­ritt­sce­na­rio ville være om Egypts mek­tige hær også ble med på islam­bøl­gen.
    Når man leser norske aviser så er det ingen­ting som tyder på at spal­tis­tene for­står at dette er en helt annen ver­den enn Fatah nasjo­nale seku­lære bak­grunn.
    Som det er blitt sagt tusen gan­ger er ikke islam bare en relgion,men det er også et fer­dig­la­get ver­dens­syn med fast­tøm­rede poli­tiske impli­ka­sjo­ner.
    1) Alle ter­ri­to­rier som engang har vært islamsk skal til­bake­erob­res.
    2) Hvis en inn­tren­ger tar mus­limsk jord,er det en plikt å føre Jihad for å for­drive inn­tren­ge­ren.
    3) Det blir aldri noen sann fred før Dar al-islam har kon­trol­len på Dar al-Harb(krigens land)dvs Jihad.
    I Hamas mani­fest står dette også utdypet,men såfremt de hel­lige alla­h­på­bu­dene skal overholdes,kan ikke Hamas om tre,eller fire år, inngå delings­kom­pro­mis­ser med israel som øde­leg­ger prin­sip­pene. Og vilke saker som står på spill! Det var ikke for ingen­ting at Ara­fat all­tid lot seg foto­gra­fere under Jeru­sa­lem Al-Aksa moske. Han for­søkte å stå fram som champion for 1,5 mil­li­ar­der mus­li­mer som er vil­lig til å ofre mye for å til­bake­erobre den tredje største hel­lig­dom innen Islam.
    Nå om dagen heter fra FN-kret­ser og inter­na­sjo­nal poli­tikk: vi må ha med Hamas i “freds­pro­ses­sen”. Ingen vil erkjenne at hele kon­sep­tet Hamas byg­ger på er at Israel skal fjer­nes fra kar­tet. Det er ikke for ingen­ting at Hamas inn­går som en mili­tær kom­po­nent i Hizballah/Syria/Iran-aksen.
    Caro­line Click i Jeru­sa­lem Post skri­ver kon­ti­nu­er­lig at Olmert er den største idiot som noen gang har ledet Israel og hun har en enorm leser­skale. Det som står på dags­or­den er at Israel skal gå inn mili­tært på Gaza for jeg tror ikke at Israel tør involvere seg i noen krig med Iran såfremt det er en fare for en tre – eller tofronts­krig. Hamas/fatahs rakett­krig må taes ut ,mener generalene.En kan ikke ha en situa­sjon hvor raket­tene kom­mer både fra Hamas og Hiz­bal­lah samtidig,for ikke å snakke om den nye Ashura-mis­si­len som kan gå 1,200 miles fra Iran.
    Nå har jo Fatah fått mye lek­kert i våpen fra USA som nok isra­elske sol­da­ter skal få merke når de skal inn i Gaza og knuse raket­ter.

  • S

    7% kan jo ogsaa vur­de­res som mye, tatt i betrakt­ning stoerre kamp om res­sur­ser satt sam­men med pres­set om oeko­no­misk vekst. Leg­ger man til import fra andre mus­limske land saa vil jeg ogsaa tro at pro­sent­an­de­len blir hoey­ere.

    Jeg tror foroevrig at Giuli­ani har en fair chance i det kom­mende val­get. Sam­men­set­nin­gen av tough con­ser­va­tive guy og libe­ral, urban, New York guy vil imid­ler­tid kan­skje vaere en utford­ring for flere, ikke minst i anti­ame­ri­kanske kret­ser.

  • Ole Peder­sen

    Jan hadde en liten trykk­feil en G ble byt­tet ut med en C.

    Caro­line Click –CAROLINE GLICK –Jeru­sa­lem Post

    http://news.google.com/news?hl=en&ned=us&ie=UTF-8&q=CAROLINE+GLICK+Jerusalem+Post&btnG=Search

    http://www.spectator.co.uk/melaniephillips/374436/peace-in-our-tomb.thtml

    Mean­while, Matt­hew Kal­man reports in the San Fran­cisco Chro­nicle that fears of a Hamas coup in the West Bank have sent Pale­sti­nian Aut­hority offi­ci­als to Rus­sia to be tra­i­ned in coun­ter-ter­ro­rism, and simi­lar cour­ses are being held in France, Ger­many and Alge­ria. For the first time, Mahmoud Abbas has said Hamas will have to be brought down by force:
    Pale­sti­nian offi­ci­als have not explai­ned how Fatah might regain Gaza. The accep­ted wis­dom is that Abbas can­not be seen to retake Gaza by rely­ing on Israeli mili­tary sup­port. But many Fatah sup­por­ters say they can­not over­come Hamas wit­hout Israeli inter­ven­tion and are coming to see it as a les­ser evil.

    One of the Al Himaya Wal Isnad [PA] offi­cers said there is end­less spe­c­u­la­tion among his colle­agues that they might be sent to secure con­trol of the ter­ri­tory. ‘We talk about an Israeli inva­sion of Gaza all the time,’ said the offi­cer. ‘Of course we are tra­i­ning for the day after Israel cuts Hamas in half and then we can go in and clean up.’

    The Anna­po­lis farce is at best a side­show to his­tory; at worst, it will unleash yet dar­ker hor­rors still.