Kjell Erik Eilertsen 
Da Kjell Magne Bondevik så etter videre finansiering av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, som han hadde grunnlagt, var det naturlig å ta opp tråden med en bekjent – Jeffrey Epstein. Ved to forskjellige anledninger tok Bondevik kontakt med Epstein, etter at Epstein var dømt for kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige. Søk i Epstein-databasen til det amerikanske justisdepartementet gir 129 treff på Bondevik.
Da Kjell Magne Bondevik gikk av som statsminister i 2005, satset han på en karriere innen fred og menneskerettigheter. Året etter etablerte han Oslosenteret, med Thorbjørn Jagland som styreleder.
Global reisevirksomhet og seminarer, og middagsarrangementer med prominente gjester, krever naturligvis finansiering, ikke minst lønn for strevet til Bondevik selv. Og han visste at gjenytelsene som hadde hjulpet ham i gang med prosjektet, neppe ville vare evig.
Med regjeringsskiftet i 2013 meldte det seg et finansieringsbehov, ettersom støtten fra Norad falt bort. Jagland, som allerede hadde blitt generalsekretær i Europarådet og leder av Den Norske Nobelkomite, måttet tre av som styreleder. Stafettpinnen gikk til Tove Strand (Ap), som satt frem til 2015, da hun ble etterfulgt av NUPI-topp Sverre Lodgaard (Ap), som også satt i Arbeiderpartiets internasjonale kontor.
Bondevik visste at Terje Rød-Larsen hadde stor glede av finansmannen Jeffrey Epstein, i sin internasjonale diplomatvirksomhet gjennom International Peace Institute, ved siden av stillingen som visegeneralsekretær i FN. En virksomhet som ikke var helt ulik den Bondevik hadde etablert. Bistand og internasjonalt diplomati var blitt god forretning.
Beundret Clinton
Da Bondevik var statsminister i 2003, hadde han fått besøk av tidligere president Bill Clinton, som var i Norge for å tigge om penger til Clinton-stiftelsens ulike veldedighetsprosjekter. Clinton ankom Oslo med flyet Lolita Express. Flyloggen viser at også Jeffrey Epstein var med på reisen.
Bondeviks visjonære prosjekt den gangen var «Verdikommisjonen», som handlet om at våre verdier er universelle. Et tankegods som også Oslosenteret var tuftet på.
Clintons og Epsteins norgesbesøk bar frukter. I 2007, med Jonas Gahr Støre som utenriksminister, trådte Norge inn i rollen som Clinton-stiftelsens nest største bidragsyter, etter Saudi-Arabia. Bondevik, som var en uttalt tilhenger og beundrer av Bill Clinton, anså seg selv som en viktig tilrettelegger for avtalen.
Til sammen skulle avtalen tilføre Clinton-stiftelsen anslagsvis 70–90 millioner dollar fra norske skattebetalere. Finansavisen kunne i 2015 avsløre at kun 10 prosent av midlene gikk til veldedighet. Resten gikk til administrasjon, reiser og bonuser.
Faksimile Finansavisen 6. mai 2015
Avtalen utløste etter alt å dømme en betydelig returprovisjon til Epstein, som hadde rollen som megler og sto for transporten av Clintons delegasjon. Turen gikk også til Paris, Brussel, Stockholm og Novosibirsk i Russland, ifølge flyloggen.
For Bondevik var det derfor tid for å be om en aldri så liten gjenytelse. Dessuten, året før, i 2012, hadde han igjen møtt Epstein i forbindelse med at Oslosenteret hadde forsøkt å finne en løsning på drapet på Martine Vik Magnussen, der Epstein fungerte som rådgiver for den steinrike familien Abdulhak i Jemen.
At Epstein i mellomtiden var blitt dømt for kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige, var underordnet. Eller: Så lenge arbeidet dreide seg om å skape fred og forsoning, kunne det betraktes som en slags botsgang for Epstein, tenkte kanskje Bondevik.
Bondevik gjenopptok kontakten med Epstein
Bondevik henvendt seg derfor til Epsteins kontor og snakket med assistenten Lesley Groff. 21. oktober 2013 videreformidlet Groff henvendelsen fra Bondevik til sjefen sin.
«Skal jeg gi Bondevik et annet nummer han kan nå deg på i New York?» spør han Epstein.
Han får svar. For neste dag skriver Groff til Bondevik: «Kjære Herr Bondevik. Du kan nå Herr Epstein fra i morgen.»
Dermed var kontakten reetablert.
Året etter, i Davos, i regi av World Economic Forum, satt Bondevik i panelet «Mongolia Advisory Board», sammen med Jeffrey Epstein og Terje Rød-Larsen, og selvsagt presidenten av Mongolia og tidligere statsministre for Israel og Australia, samt en Harvard-professor pluss andre prominente deltakere.
Det finnes ikke informasjon fra Epstein-arkivet om hvorvidt Bondevik mottok noen finansiering fra Epstein i denne omgang. Men det finnes heller ikke informasjon som tyder på det motsatte.
Tok kontakt med Epstein enda en gang
Året deretter, nærmere bestemt 16. mai 2015, tar Kjell Magne Bondevik opp tråden igjen og henvender seg til Epsteins assistent.
«Kjære. Kanskje du husker at vi var i kontakt i 2014. Jeg besøkte hr. Epstein på hans kontor/bolig, og vi hadde en oppfølgende telefonsamtale. Jeg håper det er mulig å gjenoppta kontakten nå.
Jeg planlegger å reise til New York for Clinton Global Initiative Conference i september, og håper det kunne være mulig å møte hr. Epstein igjen. Kanskje vi også kunne ha en telefonkontakt før det.
Kan du gi meg et svar på om dette er mulig?
Med vennlig hilsen,
Kjell Magne Bondevik
President i Oslosenteret
Tidligere statsminister i Norge»
Bondevik henvender seg til Epstein via hans assistent.
Clinton hadde kanskje ikke den samme klangen hos Epstein lenger. Årsaken var trolig en e-post fra Ghislaine Maxwell drøyt to måneder tidligere. Der varslet hun Epstein om at Donald Trump, som vurderte å stille som presidentkandidat for Republikanerne, ville kunne skade Hillary Clintons kandidatur ved å trekke frem Bill Clintons vennskap med den dømte pedofile Jeffrey Epstein.
Ghislaine Maxwell varsler Epstein om dårlige nyheter med Donald Trump
Enten var ikke Bondevik klar over dette, eller så ga han blaffen.
Assistenten videreformidlet henvendelsen fra Bondevik til Epstein. Epstein forsto tydeligvis Bondeviks ærend. Han tok det opp med sin bestevenn – Terje Rød-Larsen.
Epstein skriver: «Fikk en telefon fra Bondevik, som spurte om han kunne komme på frokost i september. (må vel trenge finansiering). vennligst merk»
Jeffrey Epstein orienterer Terje Rød-Larsen om henvendelsen fra Bondevik.
Hvilken diskusjon Epstein og Rød-Larsen har hatt om Bondevik, er ikke dokumentert. Men møtet mellom Bondevik og Epstein fant sted 28. september 2015. 18. september skriver Jeffrey Epstein til Bondevik:
«Skal du fortsatt komme til New York?»
«Ja, det skal jeg», svarer Bondevik.
«Hvis du ønsker å møtes, hva er best for deg?» spør Epstein.
«Kjære Jeffrey, Jeg har notert at vi avtalte å møtes i din residens ved 9 East 71. gate på mandag 28. september. Er det fortsatt OK for deg?» spør Bondevik.
«Ja», svarer Epstein.
Møtet var tydeligvis hyggelig, for 5. oktober skriver Kjell Magne Bondevik:
«Kjære Jeffrey,
Jeg vil takke deg så mye for at du tok imot meg til frokost i forrige uke, og for en god og åpen samtale. Etter å ha vurdert saken, har vi kommet til den konklusjonen at vi i år vil forsøke å skaffe den nødvendige finansieringen til Oslosenteret uten å søke deg om støtte.
Med vennlig hilsen,
Kjell
Epstein svarer: «Jeg ønsker deg lykke til. Alltid godt å se deg»
Bondevik takker for frokosten og takker høflig nei til finansiering.
Et spørsmål som henger igjen fra dialogen, er om Oslosenteret hadde fått finansiering året før. Det bør Bondevik og Oslosenteret kunne redegjøre for.
Et annet spørsmål, gitt historikken om hvem som møtte hvem når, er om det var Kjell Magne Bondevik som introduserte Jeffrey Epstein til Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen, eller omvendt.
