Heritage Foundation laget et krigsspill om Taiwan basert på kunstig intelligens hvor USA kom så dårlig ut at Pentagon forlangte deler av det sladdet, selv om det bygget på åpne kilder.

Et slikt krigsteater har selvsagt relevans for diskusjonen om Grønland. Det er USA som skal utkjempe krigen mot Kina. Et beseiret USA vil ikke kunne forsvare hverken Europa eller Grønland.

Den redigerte rapporten, TIDALWAVE, advarer om at USA kan nå et bristepunkt innen få uker etter en intens konflikt med Kina – konklusjoner som ifølge forfatterne fikk høytstående nasjonale sikkerhetsansvarlige til å be om redigeringer av frykt for at motstandere kunne utnytte funnene eller bruke dem til å identifisere sårbarheter i det amerikanske og allierte militæret.

Disse konklusjonene inkluderer advarsler om at amerikanske styrker vil nå sitt høydepunkt langt tidligere enn Kina, lide katastrofale tap av fly og infrastruktur i Stillehavet, og likevel ikke klare å forhindre et globalt økonomisk sjokk anslått til rundt 10 billioner dollar, nesten en tidel av verdens BNP.

Det er klart at slike scenarier sender rystelser gjennom Washington. Kinas mål er å overta verdensherredømmet uten å løsne et skudd. Hvis motparten vet den er sjanseløs vil han, les: USA, kanskje ikke være villig til å ofre tusenvis av soldaters liv.

I motsetning til tradisjonelle bordspill, bruker TIDALWAVE en AI-aktivert modell som kjører tusenvis av iterasjoner, og sporer hvordan tap av plattformer, ammunisjon og drivstoff akkumuleres over tid og fører til kaskadevirkninger av operasjonelle feil tidlig i konflikten.

Ifølge en talsmann for Heritage ble rapporten vist til «høytstående nasjonale sikkerhetsansvarlige» som ba om at noen av detaljene ble strøket ut med svart blekk før den ble offentliggjort. Rapporten beskriver fortsatt hvor raskt amerikanske styrker kan nå et bristepunkt og hvorfor konflikten vil få globale konsekvenser.

«Redigeringene ble gjort på forespørsel fra den amerikanske regjeringen for å forhindre avsløring av informasjon som med rimelighet kunne gjøre det mulig for en motstander å (1) avhjelpe eller «lukke» kritiske sårbarheter som USA og dets allierte ellers kunne utnytte, eller (2) identifisere eller utnytte sårbarheter hos USA og dets allierte på måter som kunne svekke operasjonell utholdenhet, motstandskraft eller avskrekking», heter det i rapporten.

Hvis AI-genererte modeller klarer å forutsi at USA mangler ressursene til å stå i en krig opp mot Kina, kan man gå ut fra som sikkert at Kina kjører de samme programmene og vet det samme som denne rapporten: Kina vil vinne en krig om Taiwan. Omkostningene vil være så store for USA et det vil ha ringvirkninger for USAs standing over hele verden. Europa vil måtte erkjenne at det ligger åpent.

Kina vil ha full kontroll.

Ifølge rapportens redigerte funn vil USA nå kulminasjonen på mindre enn halvparten av tiden som Folkerepublikken Kina trenger i en konflikt med høy intensitet. Kulminasjon er definert som det punktet hvor en styrke blir ute av stand til å fortsette operasjoner på grunn av tap av plattformer, ammunisjon og/eller drivstoff.

Rapporten er eksplisitt på at de første 30 til 60 dagene av en krig mellom USA og Kina vil avgjøre dens langsiktige form og utfall, da tidlige tap av fly, skip, drivstoff og ammunisjon raskt forverres og ikke kan gjenopprettes innenfor operasjonelt relevante tidsrammer.

Rapporten konkluderer med at USA ikke er rustet eller organisert for å beskytte og opprettholde den felles styrken i en konflikt med Kina i Indo-Stillehavsområdet. Rask slitasje på plattformer, skjør logistikk, konsentrert basering og utilstrekkelig industriell kapasitet til å øke produksjonen, bidrar til å tvinge frem et tidlig operativt bristepunkt for amerikanske styrker.

Scenariene som tegnes opp minner om et nytt Pearl Harbour.

Rapporten advarer om at USAs avhengighet av noen få store, konsentrerte fremskutte baser – særlig i Japan og Guam – gjør amerikansk luftmakt farlig utsatt for kinesiske missilstyrker.

I flere scenarier blir opptil 90 % av amerikanske og allierte fly som er stasjonert på store fremskutte baser ødelagt på bakken i konfliktens innledende fase, da rullebaner, drivstoffdepoter, kommandoanlegg og parkerte fly blir truffet samtidig.

Kina retter angrepene mot logistikk. Uten drivstoff kan en militærmakt ikke kjempe.

Drivstoff fremstår som den mest avgjørende sårbarheten av alle. Rapporten gjør et viktig skille: USA går ikke tom for drivstoff i de fleste scenarier – landet mister evnen til å transportere drivstoff under ild.

Kina har kjøpt opp havner over hele verden og kontrollerer 129 havner over hele verden, som Pireus, Zeebrugge og faktisk Haifa, Israels viktigste havn.

Det er en grunn til at Kina aggressivt kjemper om øyer og atoller i Stillehavet og sogar bygger rev til flytende flyplasser.

Kinesisk doktrine prioriterer eksplisitt angrep på logistikkfartøy, havner, rørledninger og forsyningsfartøy. Selv begrensede tap av tankskip, forstyrrelser i havnevirksomheten eller avbrudd i rørledninger er tilstrekkelig til å redusere drivstofftilførselen til et nivå som ikke er holdbart, og tvinger kommandantene til å redusere luft- og sjøoperasjoner kraftig, til tross for at det fortsatt er drivstoff i de samlede lagrene.

Legger man alle brikkene etter hverandre ser man at Kina har en global strategi for kontroll. Kina trenger ikke føre krig, fakta snakker for seg selv. Motstand er nytteløst.

Noen har allerede konkludert og søker allianse med Kina, slik som Canadas statsminister Mark Carney. Jonas Gahr Støre roste Carneys klokskap i Politisk kvarter 22. januar.

Hvis USA sliter kan man bare tenke seg hvilken situasjon Europa vil befinne seg i. Europa bekymrer seg ikke for den kinesiske trussel, og sender alt det har av våpen til Ukraina. Det vil at USA skal gjøre det samme. Det er det samme som å friste Kina til å invadere Taiwan hvor 90 prosent av verdens chips produseres.

Rapporten konkluderer med at kritiske amerikanske presisjonsstyrte våpen – inkludert langtrekkende antiskipsmissiler, luft-til-luft-interceptorer og missilforsvarssystemer – begynner å bli utilgjengelige innen fem til syv dager etter store kampoperasjoner. I de fleste scenarier er disse kritiske våpnene fullstendig oppbrukt innen 35 til 40 dager, noe som gjør at amerikanske styrker ikke er i stand til å opprettholde høy tempo i kampene.

Men Trump nekter å resignere og har gitt ordre om opprustning. Han sa i Davos at våpenfabrikantene ikke skal få lov å kjøpe tilbake aksjer. De skal bygge nye fabrikker.

Han varsler også byggingen av en ny marine og handelsflåte, noe kritikerne latterliggjør. Men de ler ikke av Kina.

Derimot vurderes Kina å være i stand til å opprettholde intense kampoperasjoner i flere måneder under de modellerte forutsetningene.
Kinas lagre av kritisk ammunisjon begynner å tømmes etter omtrent 20 til 30 dager med store kampoperasjoner. Imidlertid utvider substitusjonseffekter Kinas evne til å opprettholde kampoperasjoner i flere måneder – langt utover det punktet hvor amerikanske styrker når sitt høydepunkt, ifølge rapporten.

En krig med Kina vil ødelegge verdensøkonomien.

Den redigerte rapporten konkluderer med at det er svært usannsynlig at USA vil kunne forhindre massive globale økonomiske konsekvenser når en konflikt i Taiwan først bryter ut.
Forstyrrelser i skipsfartsruter, ødeleggelse av kritisk infrastruktur og sammenbrudd i Taiwans halvlederproduksjon vil utløse et globalt økonomisk sjokk anslått til rundt 10 billioner dollar, med langvarige ringvirkninger i finansmarkedene, industrien og verdenshandelen.

USA trenger opprustning hvis det skal ha noen sjanse til å avskrekke Kina.

Rapporten kommer etter flere år med bekymring for USAs militære beredskap og industrielle kapasitet, samtidig som Kina raskt utvider sine sjøstyrker og skipsbyggingskapasitet.

Den amerikanske marinen opererer med en mindre flåte enn planlagt, mens amerikanske skipsverft sliter med mangel på arbeidskraft, aldrende infrastruktur og kroniske forsinkelser – samtidig som Kina, verdens største skipsbygger, fortsetter å overgå USA i produksjonen av nye skrog.

Krigsminister Pete Hegseth og andre militære ledere har lovet å sette Pentagon på krigsfot med hensyn til industriell kapasitet.

En krig om Taiwan kan friste fiender til fremstøt andre steder i verden. USA har ikke lenger evnen til å utkjempe to kriger samtidig.

En krig om Taiwan kan åpne døren for videre aggresjon fra motstandere som Russland, Iran eller Nord-Korea, og dermed fundamentalt destabilisere den globale sikkerhetsorden.

Rapporten er klar i sin vurdering: eksisterende Pentagon-programmer og kongressfinansiering er for trege, for fragmenterte og for beskjedne til å takle omfanget av utfordringen. I mange tilfeller overstiger tidsrammen som kreves for å fikse kritiske sårbarheter den sannsynlige tidsrammen for en konflikt.

Det har lenge lydt advarsler om at USA tømmer sine lagre og denne rapporten er en tankevekker for de som vil at USA skal øke eksporten til Ukraina. Hva slags politikere er det som sier at Europa må være forberedt på en tiårskrig med Russland? Det er det samme som å garantere at Kina vinner. Europa har ikke ressurser og USA blir overstretched.

For å unngå det forfatterne beskriver som et strategisk nederlag, oppfordrer rapporten Kongressen til umiddelbart å utvide ammunisjonslagrene, styrke drivstoffreservene og distribusjonsinfrastrukturen, forsterke og spre fremskutte baser og fremskynde reformer innenfor vedlikehold og logistikk. Uten raske tiltak, advarer forfatterne, risikerer USA å havne i en konflikt som det strukturelt sett ikke er forberedt på å kjempe eller opprettholde.

https://www.foxnews.com/politics/trump-admin-sought-redactions-key-china-war-game-report-warning-us-military-readiness-gaps

Heller kinesisk despoti enn amerikansk populisme? Det blir Europas selvmord

Kjøp bøker fra Document Forlag her!