Mette Frederiksen var ikke i Davos, heller ikke hennes utenriksminister Lars Løkke Rasmussen. Det er noe helt annet å sitte ringside enn å være fraværende. Lars Løkke hørte ikke en gang talen, Folketinget hadde sørget for å legge et møte i Utenrikskomiteen til samme tidspunkt. Det var en denostrativ kald skulder som verden la merke til.

Mette skulle latt seg avbilde med Trump, smilende. Trump strekker alltid ut en hånd i slike situasjoner, uansett hvor spent situasjonen måtte være.

Hva var det den danske regjering prøvde å bevise?

Skylder de ikke det danske folk å stille opp for nasjonen? Det virker underlig å hevde riksfellesskapet, men samtidig ikke være på plass for å forsvar det.

Lars Løkke sier at Danmark holder seg til inngåtte avtaler. Det vil i første omgang si arbeidsgruppen han og JD Vance og Marco Rubio ble enig om.

»Danmark holder vores aftaler. Den aftale, vi har indgået i Washington i sidste uge med hans vicepræsident og udenrigsminister er, at vi starter drøftelser på højt niveau,« svarer Lars Løkke Rasmussen.

Drøftelserne skal, understreger ham, handle om at se, om Danmark og Grønland kan komme USA i møde – men med respekt for de røde linjer – Grønlands suverænitet.

»Vi holder de aftaler, vi har indgået. Og vi har en aftale om, at vi skal ret hurtigt i gang,« siger Lars Løkke.

Danmark burde som den lille part benytte alle muligheter til kontakt og til å selge sitt budskap. Uteblivelse kan tolkes som svakhet og manglende selvtillit.

Nå fikk Trump hele scenen for seg selv, sammen med Børge Brende. Tenk om det hadde vært Trump og Mette Frederiksen som satt der.

Det ville vært en demonstrasjon av dansk ustrakt hånd og vennlighet. I stedet ga hun både Trump og møtet en kald skulder.

Det var dumt. Mette F lot en enestående sjanse gå fra seg. Hun kan komme til å angre bitterlig.