Regjeringen sier nei til å delta i Donald Trumps nye fredsråd. Begrunnelsen er frykten for at initiativet skal svekke FNs maktposisjon.
Samtidig åpner statssekretæren for at Vladimir Putin kan spille en rolle i fredsarbeidet.
Norske myndigheter velger å stille seg på sidelinjen når USAs president Donald Trump inviterer verdensledere til sitt nye «Board of Peace». Mens land som Ungarn og Argentina allerede har takket ja, setter statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) foten ned på vegne av Norge.
Det er hensynet til den bestående verdensorden som veier tyngst for Arbeiderpartiet.
– Det viktige for oss er at vi ikke etablerer strukturer som kan nulle ut den eksisterende, multilaterale verdensordenen med FN i spissen, sier Kravik til Klassekampen.
Frykter konkurranse til FN
Trump har invitert rundt 60 statsledere til rådet som er en del av hans 20-punktsplan for gjenoppbyggingen av Gaza. Resolusjonen som støtter planen ble lagt frem av USA og vedtatt av FNs sikkerhetsråd den 17. november. Likevel mener Utenriksdepartementet at den nye organisasjonen overlapper for mye med FN-systemet.
Kravik beskriver det foreslåtte rådet som et rettslig bindende instrument. Han gjør det klart at Norge neppe kan gå inn i dette slik forslaget foreligger nå. Regjeringen prioriterer dermed å verne om FNs byråkratiske strukturer fremfor å delta i det amerikanske initiativet.
Frankrikes president Emmanuel Macron har også avvist invitasjonen med samme begrunnelse. Dette førte til at Trump truet med 200 prosent toll på fransk vin og champagne.
Åpner for Putin
Listen over inviterte inkluderer kontroversielle navn som Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Russlands president Vladimir Putin.
Når statssekretæren blir spurt om Putins deltakelse, velger han en overraskende pragmatisk linje. Han sier han ikke har noe imot at ulike ledere blir med i organer som har fred som formål.
– Jeg ser ikke hvordan Putin skal ha noen stor rolle der, men jeg har heller ikke noe imot at ulike ledere blir med inn i organer som har fred som formål, sier Kravik.
Dette står i kontrast til regjeringens ellers uforsonlige linje overfor Russland. Kravik legger til at fredsarbeidet må skje etter folkerettslige prinsipper.
Koster milliarder
Trumps fredsråd styres etter forretningsmessige prinsipper. Medlemmene kan i utgangspunktet sitte i tre år. Dersom nasjoner ønsker en permanent plass rundt bordet, må de bla opp en milliard dollar. Det tilsvarer rundt ti milliarder norske kroner.
Donald Trump skal selv lede rådet på livstid. Han har omtalt det som det største og mest prestisjefylte rådet som noen gang er samlet.
Sier nei til EU-tollunion
Samtidig som regjeringen avviser Trumps initiativ, sier de også nei til norsk medlemskap i EUs tollunion. Norsk Industri har ivret for dette som et vern mot en potensiell handelskrig.
Statssekretær Astrid Bergmål i UD avviser forslaget kontant. Hun mener det vil være umulig realpolitisk å være med i tollunionen uten å underlegge seg EUs handelspolitikk fullt og helt.
– Da snakker vi i realiteten om et bortimot fullverdig medlemskap, uten at vi har noen påvirkning, sier Bergmål.
Regjeringen frykter at Norge skal havne i kryssilden hvis EU tar i bruk kraftige mottiltak mot USA. Likevel velger Støre og hans mannskap å stå utenfor både Trumps nye allianse og EUs tollmur.

