Et organisert nettverk rekrutterer utlendinger for å tappe bankkontoene til intetanende nordmenn. Nå er en 33 år gammel rumener dømt.
Den 33 år gamle mannen fra Bacau i Romania hadde et enkelt oppdrag: Reis fra Göteborg til norske bensinstasjoner, monter utstyr som kan stjele kortinformasjon fra intetanende kunder, og få litt lommerusk i bytte.
Men den 25. november 2025 ble ferden til en Uno-X-stasjon i Orkland hans siste.
Der sto politiet klare med blålys og pågrep mannen på fersk gjerning. Nå har Trøndelag tingrett slått fast at 33-åringen er en brikke i et stort og organisert nettverk.
Fire stasjoner på én måned
Mellom 22. oktober og 25. november i fjor slo rumneren til mot fire forskjellige Uno-X-stasjoner:
- 22. oktober: Uno-X Mysen i Rakkestad
- 14. november kl. 04.55: Uno-X Kongshavn i Trondheim
- 14. november kl. 21.20: Uno-X Truck Filipstad i Oslo
- 25. november: Uno-X Orkanger (her ble han tatt)
Fremgangsmåten var den samme hver gang: Mannen limte på plass to enheter – en kortleser som skulle avlese informasjon fra kundens betalingskort, og et lite kamera som skulle filme PIN-koden når kundene tastet den inn.
«Jeg var klar over hva disse enhetene kunne få ut av informasjon. Kunne få ut informasjon om PIN-kode og opplysninger fra brukerens bankkort», forklarte han til retten.
FAKTA OM KORTSVINDEL (SKIMMING)
Skimming er en metode for å stjele kortinformasjon fra betalingskort.
Kriminelle monterer små enheter på betalingsterminaler; disse leser av kortets magnetstripe eller chip.
Ofte kombineres dette med et lite kamera som filmer PIN-koden når den tastes inn.
Med både kortinformasjon og PIN-kode kan kriminelle lage falske kort og tømme kontoer.
Bensinstasjoner er et populært mål fordi betalingsterminalene står uovervåket og kunder ofte er alene når de betaler.
Politiet anbefaler å sjekke terminaler for løse deler før bruk og å dekke til tastaturet når du taster PIN-kode.
Ble fjernet i tide
I alle fire tilfeller ble utstyret oppdaget og fjernet av Uno-X-ansatte før det rakk å lese av kortinformasjon. Derfor ble han kun dømt for «forsøk» på å bryte straffeloven § 205, som handler om krenkelse av retten til privat kommunikasjon.
Men ifølge dommen kunne konsekvensene vært dramatiske dersom han hadde lyktes.
«Informasjonen siktede forsøkte å innhente ved montering av utstyret, kan potensielt føre til betydelige økonomiske tap for dem som blir rammet», skriver dommer Jakob Ulmo i dommen.
Ledd i organisert kriminalitet
Det som virkelig bekymrer retten, er at rumeneren åpenbart bare var en brikke i et større nettverk.
Den dømte forklarte at han traff en ukjent mann utenfor en butikk i Göteborg, Sverige. Mannen ga ham utstyret og fortalte ham hvor han skulle dra. Betalingen var bare mellom 50–75 euro per terminal han klarte å montere utstyr på.
Det betyr 584–877 norske kroner per jobb.
«Retten legger vekt på at siktedes handlinger etter rettens syn er ledd i en organisert kriminell virksomhet, selv om siktede selv ikke nødvendigvis er en sentral del av denne», slår dommen fast.
Dommen viser også til at saken har «en side til mobil vinningskriminalitet» – altså kriminelle som reiser på tvers av landegrenser for å begå lovbrudd.
Høyesterett: «Pålitelig betalingssystem er viktig»
Trøndelag tingrett viser til en høyesterettsdom fra 2009 som understreker alvorlighetsgraden i denne type kriminalitet.
Høyesterett slo da fast at «samfunnsinteressene knyttet til et pålitelig betalingssystem» gjør at man ikke skal legge stor vekt på om utbyttet var begrenset. I stedet skal man fokusere på omfanget av den ulovlig innhentede kortinformasjonen, fremgangsmåten, antallet involverte personer og graden av organisering.
For i et digitalisert samfunn kan ikke folk være usikre på å bruke betalingsterminaler. Da forsvinner hele tilliten til systemet.
I en sammenlignbar sak fra Borgarting lagmannsrett i 2011 ble to personer dømt til 1 år og 7 måneders fengsel for tre tilfeller av «skimming» der de faktisk lyktes i å lese av 64 bankkort.
«Jeg har gjort noe veldig dumt»
I retten viste rumeneren anger for sine handlinger.
«Jeg tenker at jeg har gjort noe veldig dumt, og at jeg har oppført meg umodent. Jeg vil aldri gjøre noe slikt igjen. Jeg har sett hvilken type mennesker nordmenn er, og jeg skammer meg veldig», sa han til retten.
Han brukte som forklaring at han ifølge seg selv har en bror som er på rehabilitering i Italia etter en kreftoperasjon i hodet, og at han dekker utgifter for ham.
«Jeg gjorde en feil, og jeg beklager dette», sa 33-åringen.
Retten tok tilståelsen i betraktning og reduserte straffen fra påtalemyndighetens utgangspunkt på 120 dager til 90 dager ubetinget fengsel. Med varetektsfradrag på 57 dager gjenstår det 33 dager å sone.
Utstyret inndratt
I tillegg til fengselsstraffen ble følgende utstyr inndratt:
- 1 stk iPhone-telefon
- 1 stk Motorola-telefon
- Kameramodul med minnekort
- Kortleser
- Metalldeksel
Saken kaster lys over en type kriminalitet som de fleste nordmenn aldri ser, men som potensielt kan ramme enhver som bruker betalingskort ved selvbetjente bensinstasjoner.
Bak de små enhetene som knapt kan sees med det blotte øye, står et internasjonalt nettverk som utnytter desperate personer til å gjøre det skitne arbeidet – for en latterlig betaling.
Mens mannen nå soner sin dom i Norge, forblir hovedmennene bak operasjonen ukjente.


