Metropolitan Police i London har i flere år prioritert mangfold, inkludering og utfallslikhet (DEI) fremfor borgernes sikkerhet.

Den siste uken har det kommet flere avsløringer om konsekvensene av slike prioriteringer. Selv voldtektsforbrytere har blitt ansatt som politibetjenter, skriver den pensjonerte politimannen Paul Birch i Spiked Online.

Et annet grotesk eksempel på politiets feilgrep er politimannen Wayne Couzens, som utnyttet covid-lovene til å kidnappe, voldta og drepe Sarah Everard i 2021.

Couzens var anklaget for blotting to ganger før drapet, uten at Met Police undersøkte sakene skikkelig.

Priti Patel vil undersøke om politiets feilgrep har delansvar for drapet på Sarah Everard

For Met har «mangfold» fremstått viktigere enn å beskytte borgerne og forhindre eller etterforske kriminalitet.

Et hemmelig panel, opprettet i 2018 og oppløst i 2023, «revurderte» avviste søknader fra svarte og etniske minoriteter (BAME) i et forsøk på å hjelpe Met med å oppnå mangfoldsmålene som var satt av den daværende sjefen for Met Police, Cressida Dick.

I løpet av sin eksistens opphevet panelet den tidligere avvisningen for 114 søkere på grunnlag av DEI. 25 av disse 114 har siden blitt straffedømt for overfall, narkotikakriminalitet og andre forbrytelser.

David Carrick, en serievoldtektsmann, søkte og fikk innvilget søknaden om å bli politibetjent til tross for mange «røde flagg». Det finnes en rekke slike eksempler.

En undersøkelse viser at Met Police unnlot å gjennomføre tilstrekkelige bakgrunnssjekker og sikkerhetskontroller av mer enn 20.000 søkere mellom 2013 og 2023.

Met Police rapporterte stolt veksten i antallet BAME-rekrutter, på en måte som minner om hvordan fabrikkene rapporterte produksjonsvekst for å tilfredsstille femårsplanene i Sovjetunionen, skriver Birch.

Politiet i dag blir i stor grad bedømt ut fra sine DEI-strategier. Faktisk i så stor grad at det ofte ser ut til at de prioriterer «mangfoldet» blant sine ansatte fremfor å forebygge og oppklare kriminalitet.

Dicks etterfølger, sir Mark Rowley, er på samme spor. I et intervju med Independent juli 2024 sa Rowley:

«Omtrent 25 % av våre rekrutter er av afrikansk, asiatisk eller etnisk minoritetsbakgrunn. Andelen kvinnelige rekrutter er nå rundt 40 %, så jeg tror mangfoldet vårt øker. Det er ikke helt der vi ønsker å være, men det går i riktig retning.»

Begrunnelsen for denne besettelsen av mangfold er ønsket om å ha en polititjeneste som «speiler samfunnet den tjener». Men hvis det skjer kriminelle handlinger, bryr ofrene seg da virkelig om hudfargen eller de seksuelle preferansene til politibetjentene som bistår dem?

Birch forteller at hans erfaring sier nei, det opplevde han ikke. Ofrene fokuserer på helt andre ting.

De ønsket at jeg skulle etterforske lovbruddet og samarbeide med dem på en profesjonell og sensitiv måte. De brydde seg absolutt ikke om min etnisitet.

Britisk politi, og særlig Metropolitan Police, er rammet av en woke forråtnelse, mener Birch.

Allmennhetens tillit til politiet, som allerede er på et historisk lavt nivå, vil svekkes ytterligere hvis rekruttenes evner underordnes DEI-mål.

Utviklingen i britisk politi er en stor skandale, mener Birch.

Gjennom en kombinasjon av ren latskap og rasistiske fordommer har politiet undergravd sikkerheten til offentligheten. Hoder bør rulle for denne fiaskoen.

Lignende utvikling kan man se i mange andre land i Vest-Europa, særlig her i Norden. Men britiske medier har i det minste begynt å diskutere problemene slik praksis kan føre til.

Det er heller sjelden at mangfoldshysteriet fremstilles som et problem i regimemediene her i nord.