Det finnes dumhet, og så finnes det strategisk blindhet av episke dimensjoner. Danmarks statsminister Mette Frederiksen har nettopp meldt seg inn i verdensmesterskapet for sistnevnte.

Da Donald Trump luftet ideen om å kjøpe Grønland, eller i det minste inngå en omfattende avtale om øya, valgte Frederiksen å reagere med hånflir og arroganse. Hun kalte det «absurd».

Det eneste som er absurd her, er at en statsleder frivillig takker nei til å sikre nasjonens økonomi for all overskuelig fremtid, kun for å score billige poeng hos den kulturelle eliten i Europa.

Følelser betaler ikke regninger

Donald Trump er forretningsmann. Han tenker i verdier, ressurser og strategisk posisjonering. Han så på kartet og så det åpenbare. Grønland er nøkkelen til Arktis, og under isen ligger det enorme forekomster av sjeldne jordarter som verden skriker etter. Kina vet det. Russland vet det. Og Trump vet det.

I stedet for å sette seg ved forhandlingsbordet som en voksen statskvinne, valgte Frederiksen å spille fornærmet. Det var en gyllen mulighet til å gjøre århundrets avtale.

Tenk hva Danmark kunne oppnådd.

Hun kunne ha sagt: «Greit, Donald. Vi forstår at USA trenger kontroll over Grønland av sikkerhetshensyn. La oss snakke forretninger.»

Danmark kunne ha sikret seg en fast prosentsats av utbyttet fra all fremtidig ressursutnyttelse. Vi snakker om potensielle inntekter som kunne ha finansiert den danske velferdsstaten i generasjoner. Oljefondet vårt ville bleknet sammenlignet med hva danskene kunne ha bygget opp, hvis de bare hadde hatt en leder som forsto realpolitikk fremfor moralisme.

USA tar det de vil ha

Nå sitter Danmark i saksa. Mette Frederiksen trodde hun kunne sette en strek over planene ved å kalle dem absurde. Det vitner om en total mangel på forståelse for hvordan verden fungerer når supermakter rører på seg.

USA kommer ikke til å la Kina få fotfeste på Grønland. Det kommer ikke til å skje. Når Frederiksen nekter å samarbeide om en kommersiell avtale, tvinger hun bare amerikanerne til å ta det de trenger på andre måter.

Resultatet blir at USA utvider Thule-basen, øker sin militære tilstedeværelse og henter ut ressursene de trenger, men uten at Danmark får en krone igjen for det. Hvorfor skulle Trump betale for noe han kan ta gjennom sikkerhetspolitisk press?

Sitter igjen med svarteper

Mette Frederiksen hadde sjansen til å gjøre Danmark til en strategisk vinner. I stedet valgte hun å være «moralsk overlegen». Det er en luksus små nasjoner ikke har råd til i møte med en supermakt.

Nå står hun der med lua i hånda. Trump kommer til å sikre amerikanske interesser uansett, og danskene blir stående på sidelinjen, uten innflytelse og uten inntekter.

Det kalles å male seg inn i et hjørne. Mens Trump tenkte sjakk, spilte Frederiksen ludo. Og hun tapte så det sang. Det er nesten tragikomisk at man kan ofre nasjonens fremtidige rikdom bare for å slippe å bli assosiert med Donald Trump.

Historiebøkene vil ikke være nådige mot den type dårskap.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.