En muslimsk gruppering på Færøyene har registrert det de kaller Center for muslimsk meditationshus. To menn fra Ghana og en annen fra Tyrkia er blant styremedlemmene. Flere politikere og andre på Færøyene frykter at dette er forløperen til en moské, mens atter andre mener at den lille øygruppen må tåle såpass. Også ahmadiyya-muslimene er etablert i det lille øysamfunnet, som har vel 56.000 innbyggere.

Vil fremme fred og kjærlighet

Dette «Center for muslimsk meditationshus», som vi må anta er et bønnehus for dyrking av Allah og spredning av islam, eller hva mange vil kalle en moské, har et velklingende formål. Eller som de skriver selv i forbindelse med registreringen hos den offentlige etaten Skráseting Føroya:

Formålet med det muslimske meditasjonshuset er å skape et fredelig, åpent og verdig sted, for både muslimer og ikke-muslimer, hvor vi kan samles til foredrag, bønn og fellesskap. Vi ønsker å fremme sameksistens, fred og kjærlighet i lokalsamfunnet og baserer vårt arbeid på verdier som åpenhet, solidaritet og barmhjertighet. (Oversatt fra dansk)

– Moralsk forpliktet til å beskytte Færøyene

Ikke alle er begeistret for ideen, til tross for honnørordene. Å beskytte Færøyene mot islamisme er en moralsk forpliktelse, skriver politiker og tidligere journalist Sjúrður Skaale i avisen Dimmalætting. Han har siden 2011 har vært en av to representanter fra Færøyene i det danske Folketinget. Skaale viser til dårlige erfaringer med moskébygging og islamisering i andre land i Vesten, ikke minst Sverige.

I 1976 ble den første moskeen bygget i Sverige. Det finnes nå 600 muslimske bønnehus. Og ifølge den svenske regjeringen er islamisme «en av de største truslene mot Sveriges indre sikkerhet.» Det samme må ikke skje på Færøyene, skriver Skaale i innlegget. (alle sitater fra færøyisk og lokale aviser er oversatt med Google Translate, så unøyaktigheter kan forekomme)

Moskeer styrt av fremmede makter

Skaale viser til at mange av moskeene i Vesten har tilknytning til land i Midtøsten, som Tyrkia, Qatar og Iran. Eller som forskeren Masoud Ebrahimnejad skrev i en artikkel for noen år siden: Saudi-Arabia, Tyrkia og Iran styrer moskeene i Oslo. Og som Nettavisen med flere har avdekket i det siste: Noen ekstreme utenlandske regimer finansierer også moskémiljøene i Vesten, og er sånn sett en sikkerhetsrisiko, i tillegg til det de får fra vestlige skattebetalere. Skaale vet mye om slikt og bruker eksempler i innlegget. For eksempel om en moské i Malmö som ble finansiert av og innviet av Kuwait, og om moskeen «Imam Ali Islamic Center» i Järfälla, som ble brukt av Iran til ulovlige, undergravende aktiviteter, og hvor imamen ble utvist.

Det som har skjedd i Sverige, kan komme til å skje på Færøyene hvis vi ikke er våkne. Det er ikke mye lenger fra Qatar, Iran eller Tyrkia til Sverige enn det er fra disse landene til Færøyene. Og islamismen ser hele verden som en slagmark. Det handler om å vinne alle land for Allah. Men akkurat som i Sverige for noen år siden, finnes det folk som setter merkelapper på dem som frykter. Vi blir kalt fordomsfulle, opportunistiske og rasistiske. Og så, selvfølgelig, spilles også nazikortet.

Ikke rasistisk å være føre var

Den færøyiske politikeren er velkjent med skjellsord som brukes rundt om i ulike land for å stoppe dem som måtte være imot utbredelse av islam i egne hjemland.

Å ønske å hindre islamisme i å få fotfeste på Færøyene er ikke rasisme. Eller sneversynthet. Eller nazisme. Det handler om å lære av de katastrofale hendelsene som har skjedd i Sverige, for eksempel. Det handler om å beskytte færøysk kultur og tradisjon. For å beskytte færøyske kvinner. For å beskytte færøyske homofile. For å beskytte det juridiske samfunnet selv. Det handler om å beskytte Færøyene, slik vi kjenner dette samfunnet. Færøyene, som er våre.

Skaale har fått et par hundre kommentarer under deling av artikkelen på Facebook. Og tidligere lagmann (Færøyenes regjeringssjef) Kaj Leo Holm Johannesen oppsummerer mange av dem med «Godt skrevet Sjúrður, så helt enig!».

Mens kunstneren Lív viser til at «kristne flykter hit til Færøyene i dag, fordi de blir drept for sin kristne tro av muslimene! Så nå må vi tilby innkvartering til deres mordere? Vi må VELGE SIDE!» skriver hun.

Planene ble kjent rett før jul

Saken om det «muslimske meditasjonshuset» ble kjent like før jul og har ført til stor debatt på Færøyene. Bárður á Lakjuni er en annen lokal politiker og lagtingsmedlem som er mer enn skeptisk. I avisinnlegget «Moské eller ikke moské» viser han til at Danmark fikk sin første moské 21. juli 1967, i Hvidovre.

«… det var omtrent ‘100 muhammedanere i dette landet’, men med den nye moskeen håpet kalifen at antallet ville vokse. Den daværende ordføreren i Hvidovre, Svend Aagesen, ønsket moskeen og islam hjertelig velkommen til byen», refererer á Lakjuni.

Hvidovre ble på spøk kalt «Nordens Mekka» i lokalavisen den gangen. Alle vet hvordan det gikk i Danmark. Statsministeren advarer og vil sende ut kriminelle, mens andre partier vil ha storstilt remigrasjon, i håp om å få bukt med oppståtte problemer. Bárður á Lakjuni mener det er avgjørende viktig å bevare kristen kulturarv hvis en skal bevare nasjon og frihet.

Der en så dyp sammenhengende kraft går tapt, vel, da tar noe annet dens plass. For når røde pølser, biffbacon, fotball, Paradise Hotel, klapphatter, multikulturalisme og menneskerettigheter skal være kjernen i en kultur, vel, da er det lett for noe fastere og mer næringsrikt å ta over og sette agendaen, skriver politikeren som ikke vil tillate islamsk fotfeste på små og sårbare Færøyene-øyer.

Islamsenter er motor for islamimport

Akademikeren Rúni Johannesen er en annen skeptiker, som i et avisinnlegg advarer mot å gjøre samme feil som andre land. Johannesen tror at hvis land som England, Tyskland, Frankrike, Danmark eller Sverige hadde fått starte med blanke ark i dag, hadde de sagt «Nei takk!». Så hadde de sluppet å havne i en situasjon som truer rettsstaten. Et islamsk senter vil bli en motor for import av mer islam, og så har du det gående, mener Rúni Johannesen.

Når man legger til at vi har med et fremmed religiøst nettverk å gjøre med sterk samhørighetskraft, høye fødselsrater og finansiering bak det, er det utsikter til en svært sterk akselerasjon. Tiden er inne for pragmatiske beslutninger og å ta erfaringene fra våre naboland på alvor. På samme måte er tiden også moden for oss til å følge magefølelsen, i stedet for å frykte hva andre tenker om oss, skriver han i innlegget.

Musiker for moské

Alle er ikke like skeptiske. Eksempelvis John Ivar Venned, som har flyttet til Danmark og er lydmann og black metal-musiker. I et innlegg i nettavisen Info skriver han at «kultur ikke er en festning å forsvare mot utlendinger; det er en elv som blir større når den møter andre». Innlegget var ment som svar til Sjúrður Skaale, og til forsvar for eventuell moské og hijab på Færøyene.

Sjúrður Skaale tilbyr en politikk bygget på frykt for utlendingene. Mitt svar er det motsatte. Vi må insistere på et samfunn bygget på åpenhet, opplysning og en konsekvent, universell humanisme. I 2026 bør vi ikke frykte verden. Vi må møte det med vårt sterkeste våpen: demokrati og menneskerettigheter for alle, skriver Venned. Som anser at det han kaller «den nylige seier for abortloven på Færøyene viser hvordan sekulær humanisme vinner over religiøs konservatisme». Document skrev nylig om vedtak for fri abort på øygruppen, som til nå har hatt de høyeste fødselstall i Europa.

Internasjonalt meditasjonssenter

Patah Bah er styreleder (Nevndarformaður) for Center for muslimsk meditationshus på Færøyene. Vi antar det er samme person som Pateh Bah, som også befinner seg i Tórshavn. Foto: Bilde han har lagt ut på egen Facebook-side.

Vi vet ikke mye om dem som står bak planene om å etablere muslimsk meditasjonssenter. De som sitter i styret, er Patah Bah, Murat Aba, Tijani M Yakubu, Lý T Reinert og Aisha Kavut. Førstnevnte er oppgitt som leder, han kommer fra Ghana. Murat Aba er fra Tyrkia, og driver ifølge egen Facebook-side matvogn. «Fish and chips food truck», står det på siden, men undertegnede gikk videre under besøk på årets olsokfeiring der, da det ved nærmere besiktigelse var vel så mye kebab. Omgangskretsen ser ut til å være veldig tyrkisk, og veldig pro-Erdogan.

Tijani Mohammed Yakubu er fotballspiller, også fra Ghana. Aisha Kavut har tyrkisk etternavn, og er kasserer. Lý T Reinert er kanskje innfødt og interessert i islamsk meditasjonssenter, men det vet vi ikke mye om.

Styreleder Bah er gitt anledning via Messenger til å kommentere, men så langt har vi ikke fått noen tilbakemelding.

Bilder fra Facebook-gruppen til ahmadiyya-muslimene på Færøyene. Skjermdump.

Ahmadiyya-islam også etablert på Færøyene

Også ahmadiyya-muslimene er etablert på Færøyene, blant annet med en Facebook-gruppe som har over 3100 følgere. Ahmadiyya regnes ikke som ekte muslimer av andre muslimer, og er ansett som fredelige. Men også de har som mål å legge verden inn under et islamsk kalifat, deres versjon. De kjører kjønnssegregering, er forkjempere for hijab og forøker å spre sin islam i mange av Nordens gater. Og én gang i året har de ryddeaksjon etter de vantro nordboerne, på 1. nyttårsdag. Bare menn deltar.

Ahmadiyya-muslimer på Færøyene sprer reklame for dagens kalif, som er fra Pakistan, Mirza Masroor Ahmad. Ahmadaiyya-muslimer begynte å bygge det som skulle bli Nordens største moské, så fort de kom til Oslo på 1990-tallet. Det vil si Bait-un-Nasr.

Facebook-gruppen til Ahmadiyya Muslim Jamaat Føroyar bruker islamske symboler, og bruker færøyisk natur til å reklamere for islam og Muhammed. Sommeren 2025 la de også ut en video som hevder at Jesus ikke døde på korset.

Disse muslimene på Færøyene bruker også andre sosiale medier, som Instagram og YouTube, for å reklamere for sin aktivitet på øygruppen.

Island fikk ellers sin første moské i 2002, Reykjavík Mosque, takket være en palestinsk og aktivistisk innflytter, Salmann Tamimi. Nå er det minst to moskeer på øya, som har 393.000 innbyggere (2025).