Mye er blitt klart etter at president Trump i en lynrask operasjon arresterte den venezuelanske diktatoren Nicolás Maduro og hans kone.

Hvis noen skulle ha vært i tvil, er det nå klart at den såkalte internasjonale loven er en fiksjon. Hele ordenen som den USA-ledede vestlige verden forsøkte å etablere etter 1945, er for lengst brutt sammen.

Som den eminente historikeren Niall Ferguson påpeker, er vi tilbake i det internasjonale systemet som hersket i det 19. århundre. Den gangen var den vestlige verden dominert av suverene stater som ble forventet å ivareta sine egne interesser – noen ganger i allianse med andre stater. Ideen om en overordnet, global lov ville ha vært fremmed for de fleste på 1800-tallet. Etter første og andre verdenskrig er vi blitt vant til å betrakte suverene stater som farlige og anakronistiske, men Ferguson er av en ganske annen oppfatning.

Uansett hva man måtte mene om utviklingen siden 1800-tallet, er det klart etter USAs intervensjon i Venezuela at realpolitikken har gjort sitt comeback. President Trump legger heller ikke skjul på at han fører utenrikspolitikk basert på et maktperspektiv – og ikke på globalistiske ønskedrømmer.

Som forventet har flere amerikanske politikere – spesielt Demokrater, men også enkelte Trump-tilhengere – sådd tvil om hvorvidt den amerikanske aksjonen overhodet var lovlig. Overraskende nok har også Reform UKs leder Nigel Farage reist spørsmålet om hvorvidt Trump har handlet innenfor rammen av «internasjonal lov». Få av Trumps kritikere fant grunn til å beskylde Maduro-regimet for å bryte loven når han i årevis opptrådte som narkobaron og stod bak eksporten av blant annet det dødelige stoffet fentanyl, som koster opptil 100.000 amerikanere livet hvert år.

Det er vanskelig å hevde at Donald Trump ikke hadde rett til å sette en stopper for det venezuelanske uvesenet. På samme måte er det vanskelig å oppfatte Maduro-regimets handlinger som noe annet enn krigføring uten krigserklæring. Trump har avlagt ed på å beskytte det amerikanske folket mot så vel indre som ytre fiender, og dét er hva han har gjort.

En annen konklusjon som kan trekkes, er at Trumps militære lynangrep er et slag mot Maduros allierte Cuba, Iran, Russland og Kina, som alle hadde sikret seg fotfeste i Venezuela, hvor blant annet Hizbollah og Hamas har vært aktive. Etter at Trump i går erklærte at USA vil «run the country» i en overgangsperiode, går Maduros venner en hard tid i møte.

Trump har heller ikke lagt skjul på at han ser frem til at amerikanske oljeselskaper skal sikre seg kontrollen over Venezuelas rike oljereserver. Betyr dette at vi er tilbake til den gamle imperialistiske kampen om ressursene? Ja, sånn kan man utmerket godt se på den nye verdensordenen, og Trump sier det åpent.

I denne sammenheng bør man ikke glemme at USAs motstander i det Niall Ferguson kaller «den andre kalde krigen», nemlig Kina, opptrer akkurat like imperialistisk som USA, og forsøker å bemektige seg ressurser over hele kloden. Men dét snakker man ikke så mye om i vestlige medier.

Flere har bemerket at Trump har blåst nytt liv i president Theodore Roosevelts tillegg (fra 1904) til den såkalte Monroe-doktrinen fra 1823, som slo fast at USA ville respektere eksisterende europeiske kolonier på det amerikanske kontinentet, men ville betrakte ytterligere forsøk på kolonisering som en krigshandling mot USA. Roosevelt utvidet nå den gamle doktrinen ved å påberope seg retten til å gripe inn mot regimer på det amerikanske kontinentet som ikke falt i USAs smak. Monroe-doktrinen og Roosevelts tillegg har ikke vært særlig fremtredende siden 1945, men nå gjenoppliver Trump dem.

Forskjellige diktatorer og andre lovbrytere må være rystet i disse dager, etter at det ble klart at Maduros utenlandske venner ikke var i stand til å beskytte ham.

Endelig er det grunn til å bemerke at det amerikanske militæret har vist seg i stand til å gjennomføre en lynrask militæroperasjon som knapt noe annet land enn Israel kunne ha matchet. Det skjedde til og med uten amerikanske tap av mennesker eller materiell.

Som nevnt har Trump kunngjort at USA vil styre Venezuela i en overgangsperiode, inntil det kan etableres et stabilt og demokratisk styre. Hvordan dette vil skje, gjenstår å se.

En Demokratisk senator sier at Trump ikke har noen plan for USAs videre engasjement i det søramerikanske landet (hvor har han dét fra?), men Trump har åpenbart det, for den nylige aksjonen har tydeligvis vært under forberedelse i månedsvis. Det er derfor tenkelig at Trump har inngått en avtale med fraksjoner av det venezuelanske militæret, som vil skynde seg å hoppe over til den vinnende siden i stedet for å gå ned med diktaturets synkende skip.

Vi må heller ikke glemme at Maduros fall har vært en oppmuntring for iranske frihetskjempere, som nå går ut i gatene for å styrte det islamofascistiske diktaturet. Det er altså mulig å bli kvitt sine plageånder. Og akkurat nå bærer iranere plakater hvor de takker Donald Trump og Benjamin Netanyahu.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.