Frankrikes statskasse planlegger å låne rekordhøye 310 milliarder euro på markedet i 2026 – selv om de starter året uten et ferdig vedtatt statsbudsjett. Dette melder RFI (Radio France Internationale).

Dette understreker hvordan en gjeld uten sidestykke og vedvarende underskudd kolliderer med et fragmentert parlament og en president som er fokusert på det viktige valget i 2027.

Som følge av at parlamentet ikke klarte å vedta budsjettet for 2026, ble Frankrikes regjering tvunget til å påberope seg en spesiell kriselov som viderefører fjorårets budsjett for å holde staten finansiert når en ny finanslov ikke har blitt vedtatt.

Samme type kriselov ble brukt i forkant av 2025-budsjettet, som først ble ferdigstilt i februar etter å ha blitt tvunget gjennom parlamentet, en forsinkelse som kostet regjeringen 12 milliarder euro.

Frankrikes sentralbanksjef Francois Villeroy de Galhau har advart om at en videreføring av 2025-budsjettet til 2026 vil føre til «et underskudd som er langt høyere enn ønsket» – en advarsel om at midlertidige løsninger risikerer å forverre Frankrikes finansielle situasjon.

Ifølge budsjettforslaget som finansdepartementet la frem for regjeringen i oktober, må Frankrike hente inn drøyt 305 milliarder euro i 2026 – litt mer enn i 2025 – for å holde staten i gang og betale tilbake deler av den eksisterende gjelden.

I henhold til en finansieringsplan som ble lagt frem nylig, skal dette gjøres ved å selge statsobligasjoner for rundt 310 milliarder euro – med andre ord ved å låne penger på finansmarkedene i flere år av gangen.

De ekstra låneopptakene skyldes hovedsakelig at flere gamle lån forfaller. Tilbakebetalingene på tidligere lån vil øke fra 168 milliarder euro i 2025 til nesten 176 milliarder euro i 2026, mens det årlige underskuddet mellom det staten bruker og det den tar inn – budsjettunderskuddet – fortsatt forventes å ligge på rundt 124 milliarder euro.

I tillegg øker kostnadene ved å betjene gjelden etter hvert som høyere renter slår inn, blant annet som følge av at Frankrikes kredittverdighet har sunket.

Utenlandske investorer sitter på mer enn halvparten av Frankrikes omsettelige statsgjeld, noe som gjør landet mer utsatt hvis tilliten vakler og markedene begynner å kreve høyere renter.

RFI skriver at beløpet staten betaler bare i renter vil øke fra 52 milliarder euro i 2025 til over 59 milliarder euro i 2026 – penger som ikke kan brukes til skoler, sykehus eller investeringer, og som fortsatt ikke bidrar til å krympe den samlede gjelden.

I mellomtiden har Frankrikes statsgjeld på svimlende 3,2 billioner euro økt fra rundt 97,4 prosent av BNP i 2019 til over 112 prosent, langt over taket på 60 prosent i EUs stabilitets- og vekstpakt.

Frankrike er nå EUs tredje mest gjeldstyngede medlemsland, etter Hellas og Italia, og står overfor fornyet press fra EU etter hvert som finanspolitiske regler fases inn igjen.

Landet har tradisjon for høye strukturelle offentlige utgifter, særlig til sosial beskyttelse, helse og pensjoner, som skiftende regjeringer har slitt med å kutte uten å utløse protester.

Covid-19 og energipriskriser har også etterlatt seg en kostbar arv. President Emmanuel Macron lovet å gjøre «hva somhelst» for å skjerme husholdninger og bedrifter, noe som etterlater en permanent høyere gjeldsbyrde.

Tidligere fransk statsminister kaller Macrons andre periode et «skipsvrak»

– Frankrike får afrikansk og muslimsk majoritet lenge før slutten av århundret

Frankrikes budsjettstagnasjon kommer etter en turbulent periode, der Macron har skiftet mellom fem statsministre i løpet av sin andre periode. Det gjenspeiler hvor vanskelig det er å regjere med et parlament som er fastlåst mellom rivaliserende blokker, der ingen av dem har et klart flertall.

Nåværende statsminister Sébastien Lecornu er fortsatt under sterkt press fra presidenten for å sikre budsjettet for 2026, samtidig som han må navigere mellom trusler om mistillitsvotum fra både høyre- og venstresiden.

Underhuset i parlamentet vil gjenoppta behandlingen av et fullstendig budsjettforslag i løpet av de kommende ukene, og debattene forventes å starte igjen 13. januar. Begge kamre må være enige om teksten før den blir endelig.

RFI melder samtidig at Frankrike har begynt det nye året med en opprydning i de politiske privilegiene. Fra 1. januar 2026 har automatiske «livsvarige» statlige fordeler – inkludert tjenestebiler, sjåfører og permanent politibeskyttelse – for tidligere statsministre og innenriksministre blitt avviklet.

Dette skjer etter at statsminister Lecornu i midten av september 2025 kunngjorde at slike automatiske fordeler ville bli erstattet av tidsbegrensede ordninger.

Avgjørelsen kommer mot et bakteppe av økende mistillit mellom franske velgere og hele den politiske klassen.

Fractures françaises-undersøkelsen, en årlig undersøkelse som kartlegger sosiale, politiske og kulturelle skillelinjer i det franske samfunnet, viser at tilliten til de politiske institusjonene er vedvarende lav. Mange respondenter sier at de folkevalgte lederne ikke lenger forstår deres hverdag eller bekymringer.