Erling Marthinsen 
Trump-administrasjonen ønsker å kontrollere hvordan datasentre kobles til strømnettet. Dette skaper konflikter mellom delstatene og den føderale myndigheten.
Trumps regjering har et nokså ambivalent forhold til temaet: De ønsker å vinne konkurransen mot Kina når det gelder kunstig intelligens (KI). Men samtidig ønsker de å presse ned energiprisene for vanlige folk. Dette er to motstridende mål som det ikke er enkelt å kombinere.
På en konferanse for statlige reguleringsmyndigheter i Seattle fikk en gruppe tjenestemenn fra Trump-administrasjonen høre mange klager om en plan om datasentre som Det hvite hus fremmer for at den føderale regjeringen skal kunne ta kontroll over deler av landets strømnett til fordel for de store datasentrene for kunstig intelligens.
Deres bekymringer stammer fra instrukser som energiminister Chris Wright, som nylig ba Federal Energy Regulatory Commission (FERC) om å utarbeide nye regler som vil gi dem tilsyn med hvordan gigantiske datasentre kobles til strømnettet, skriver Wall Street Journal. Prosessen overvåkes vanligvis av delstatene.
Men ifølge James Danly, viseminister i energidepartementet, bryter Wrights plan med Federal Power Act fra 1935, som skiller tilsynet med strømnettet mellom delstats- og føderale myndigheter. Dermed oppstår en konflikt mellom delstatene og den føderale regjeringen.
Trump-administrasjonens sliter med motstridende politiske ønsker. De strømkrevende datasentre er avgjørende for landets KI-kappløp med Kina, men Trump ønsker samtidig å redusere energikostnadene for amerikanske husholdninger og bedrifter. Trump har dog en stor fordel, siden han ikke er hypnotisert av det grønne skiftet, og dermed kan produsere stabil energi på et helt annet nivå enn Europa, som satser på ustabil og latterlig dyr kraft som f.eks. havvind.
Myndighetene i USA ønsker at datasentre bygger sin egen strømforsyning, og uten strenge klimakrav er dette en reell mulighet. KI-giganter som Google, Amazon, Meta og OpenAI har saktens råd til å åpne sine billion-dollar lommebøker for å bygge kraftverk og potensielt bidra til å løse flaskehalser i forsyningskjeden som har bremset veksten av ny generasjonskapasitet.
Her i Norge, og i Europa generelt, deler våre politikere ut energi på billigsalg til utenlandsk-eide datasentre og sender regningene til norske forbrukere og bedrifter. Nordmenn blir fattigere, bedrifter går konkurs, og de gigantiske datasentrene skaper så å si ingen nye norske arbeidsplasser på lang sikt.
Selskaper som Trump Media & Technology Group og det Alphabet-støttede fusjonsenergiselskapet TAE Technologies, som har avtalt en fusjon på 6 milliarder dollar, satser på at boom i datasentre vil fortsette i årevis. Men rent matematisk er det fortsatt flaskehalser, og slik det ser ut, er det trolig nødvendig med en massiv utbygging av kjernekraft for å skaffe nok energi, noe som møter en del motstand blant amerikanere.
Neil Chatterjee, styreleder i FERC under Trumps første administrasjon, sa at Wrights initiativ «er det viktigste som skjer innen energiområdet akkurat nå». Han sa at den tradisjonelt konservative forsyningsbransjen har vært treg med å reagere på den kraftige økningen i etterspørselen fra datasentre og andre store industrikunder, og at dette har ført til økte strømregninger i deler av landet.
16. desember sa de demokratiske senatorene Elizabeth Warren (Massachusetts), Chris Van Hollen (Maryland) og Richard Blumenthal (Connecticut) at de hadde igangsatt en undersøkelse av hvordan datasentre driver opp strømkostnadene for forbrukerne.
På en gasskonferanse i Washington i begynnelsen av desember sa Wright at raskere energiproduksjon for datasentre til slutt vil gjøre strøm billigere. «Når folk sier at ‘AI kommer til å øke strømprisen min’, er det faktisk motsatt», sa han. Da forutsetter han utvikling av massive nye mengder med energiproduksjon, og det er kjernekraft som er den eneste reelle løsningen.
Wright ba FERC om å fullføre den nye regelen innen 30. april, et tempo som eksperter sa var svært høyt for en tradisjonelt forsiktig og langsom regulator.
Samtidig øker spenningen mellom den føderale regjeringen og delstatene om tilsyn med KI. Floridas guvernør Ron DeSantis (R) presenterte nylig en delstatslov for å dempe KI-teknologiens innvirkning på forbrukerne og forby «at forsyningsselskaper krever innbyggere i Florida mer for å støtte utviklingen av hyperscale datasentre».
Trump signerte tidligere denne måneden en presidentordre som tar sikte på å overstyre delstatslovene om kunstig intelligens. Trump fokuserer på konkurransen med Kina.
«Vi må være enige», sa Trump, og påpekte at Kina ikke trengte å forholde seg til delstatslovgivere.
David Sacks er KI-tsaren i Det hvite hus. Hans team har presset på for å eliminere delstatslovene om KI, i håp om å fjerne hindringer for teknologiselskaper som konkurrerer med kinesiske selskaper. Men det medfører risiko å utfordre delstatenes rettigheter, så Trump bør holde tunga rett i munnen.
Det tar mange år å bygge store kraftverk eller utvide nettinfrastrukturen, og forsinkelsene blir stadig lengre på grunn av mangel på utstyr, arbeidskraftskrise og økende kostnader.
Såkalte eksperter på juridiske og energimessige utfordringer frykter en juridisk sump.
«FERC vet at de må være grundige. Hvis de gjør det på en slurvete måte, vil de tape i retten, og det vil ta lengre tid» å øke veksten i datasentre, sier Mike McKenna, som var viseassistent for presidenten i Trumps første administrasjon.
Administrasjonens plan «er en av de største føderale maktovertakelsene på bekostning av delstatene jeg har sett i løpet av 21 år som statlig og føderal reguleringsmyndighet for offentlige tjenester», og vil føre til unødvendige rettssaker, sier tidligere FERC-formann Mark Christie (R).
FERC kan nekte å følge Wrights forslag, men flere av medlemmene har allerede signalisert at de støtter administrasjonens agenda. Den nyutnevnte FERC-formannen Laura Swett sa i november at i tillegg til kommisjonens kjerneoppgave, å «holde lysene på» for amerikanerne, er hennes prioritet «å sikre at landet vårt kan koble til og drive datasentre så raskt og bærekraftig som mulig».
Konfliktene rundt energi og datasentre, og usikkerheten rundt hva utviklingen av kunstig intelligens vil bety for utviklingen av verden, vil trolig bli et av de viktigste temaene de neste ti årene, både for Kina, Europa, Norge og USA. Det er mye som kan gå galt, og noen frykter at automatiseringen kan gjøre store deler av arbeiderne overflødige.
Men dette er et velkjent skremmekort som har dukket opp gjennom historien ved hvert eneste teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Samtidig er mulighetene med KI enorme hvis de utnyttes på riktig måte, og det er nettopp her den store usikkerheten befinner seg.
Vi lever sannelig i interessante tider.
