Rektorene for skolene i Ås i Akershus har i prinsippet forbudt skolegudstjenester, men 3. trinn skal få delta i år, på meget strenge vilkår. Juleevangeliet skal ikke leses, lys skal ikke tennes, og presten skal omtales som «vert», ikke prest. – Ås-skolene har elever med mange religioner og kulturer, og vi opplever at et økende antall foreldre søker fritak, sier skolesjefen i Ås kommune, Vibeke Aaser Grønli, forklarende.

Fortsatt over 3,8 millioner kristne i Norge

At behovet for fritak fra tradisjonen med skolegudstjenester før jul skal være så voldsomt høy, synes noe rart ut fra at det er et overveldende antall kristne i Norge. Nærmere bestemt 3.452.679 medlemmer av Den norske kirke i 2024, pluss 384.324 medlemmer av andre kristne trossamfunn, hvilket gir over 3,8 millioner registrerte kristne totalt.

Til sammenligning er det fortsatt «bare» 197.390 registrerte muslimer (2025) og 146.818 til sammen i Human-Etisk Forbund og andre livssyn. Pluss noen få fra andre religioner.

Avlyser skolegudstjeneste for de fleste

Men skoleledelsen og rektorene ved grunnskolene i Ås er likevel knapt nok villig til å tilby skolegudstjenester for elevene i det hele tatt. Det vil si: For et flertall av elevene er det ingen mulighet til å delta ved noen skolegudstjeneste i år. For dem blir det som for samtlige grunnskoleelever i Hamar kommune i år, ingen mulighet til førjulsstemning ved et besøk i kirken. Noe som ellers må sies å ha vært en tradisjon i Norge så lenge man kan minnes tilbake i tid. Og etter hvert med fulle fritaksrettigheter for elever eller foreldre som ikke vil ha noe av den slags.

Det er fem grunnskoler i Ås kommune, og presteskapet har forsøkt å strekke seg langt for å tilpasse skolegudstjenestene til «nye tider». I fjor arrangerte for eksempel Ås kirke en «ikke-forkynnende adventssamling», etter samråd med rektorene. Likevel avskaffes alle skolegudstjenestene i år fra skolenes side, med unntak av at elevene på 3. trinn skal få ta en tur i kirken før jul, men da på helt bestemte betingelser.

Får ikke lese Juleevangeliet eller tenne lys

Vi har sendt et forslag til opplegg, men skoleledelsen ønsker at vi ikke skal lese Juleevangeliet, ikke tenne adventskransen, og at presten skal omtales som «vert». En slik styring kan vi ikke akseptere, og vi mener det er på kollisjonskurs med det å være et livssynsåpent samfunn, sier prost Kjerstin Jensen til Ås Avis.

Jensen er i likhet med sogneprest Tom Egil Nordengen skuffet over skoleledelsen, og også bekymret for at barna ikke får lære om juletradisjonene i kirken. Nordengen påpeker overfor lokalavisen at det er viktig å bli kjent med alle kulturer og tradisjoner i samfunnet. Og da mener han sikkert at Norges tusenårige kristenarv bør inkluderes.

Vi ønsker alle hjertelig velkommen. Vi ønsker et samfunn som har den åpenheten at man ikke har angst for hverandre. Vi har også kontakt med moskeen i Ås, understreker sogneprest Nordengen.

Skolen vil gi kunnskap om kirkebygg og historie

Skolesjef Vibeke Aaser Grønli i Ås kommune vil kun tilby en avkristnet skolegudstjeneste, og kun for noen få av elevene. Foto: Facebook.

Skolesjefen i Ås kommune, Vibeke Aaser Grønli, begrunner avskaffelsen av skolegudstjenesten for de fleste elevene, og avskaffelsen av det kristne innholdet for de få som eventuelt får komme på en førjulsstund i kirken, med hensyn til at andre religioner har innvandret. Hun understreker at rektorgruppen fortsatt ønsker å samarbeide med kirken om et ikke-forkynnende undervisningsopplegg.

Vi i Ås-skolen ønsker at alle elever skal få kunnskap om jul og påske som kultur- og tradisjonsmarkeringer, med fokus på kirkebygg, symboler, musikk og historie. Opplæringsloven fastslår at dette skal skje uten bønn eller forkynnelse. Denne omleggingen handler om å sikre at alle elever får et inkluderende, likeverdig og faglig forankret møte med vår felles kulturarv, uten behov for fritak eller alternative opplegg, sier skolesjef Grønli til Ås Avis.

Avisen Dagen har også snakket med sogneprest Tom Egil Nordengen, og han forteller at han synes det er merkelig at skolebarna ikke skal få høre kirkens julefortelling når de kommer på et besøk i kirken før jul.

Akkurat nå vet jeg ikke hvor saken står. Vi ønsker velkommen, hvis de har lyst til å komme. Det har vi gjort hele tiden. Men det blir rart å fortelle elevene om hva alter og døpefont er når kirken er pyntet til jul. Han nevner også at de ikke får synge «Tenn lys», skrevet av Eivind Skeie, som også bor i nærområdet, sier Nordengen.

Kristen-redaktør er rystet

Disse skolelederne viser en rystende mangel på respekt for norsk kultur og norske verdier og tradisjoner. De burde rett og slett skamme seg, kommenterer Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i avisen Dagen, på Facebook.

Skolen vil høre om døpefont og prekestol – Og «God jul» på mange språk

Dagen har også referert rektorgruppens forslag til program for de elevene som kanskje får lov til å besøke kirken:

1. Velkomst. Verten ønsker elevene velkommen og forteller kort om besøket. Spør hvilken skole de kommer fra.
2. Omvisning i kirkerommet. Forklar hva er kirke er og hvorfor den ser ut som den gjør. Vis fram viktige elementer: alter, prekestol, døpefont, orgel, kirkeklokker. Snakk om symboler og farger i kirken, for eksempel lilla i adventstiden.
3. Advent og jul – tradisjoner. Fortell om advent som en tid før jul, og hvorfor vi har adventslys og krans. Snakk om hvordan jul feires i Norge og andre land, med fokus på tradisjoner (mat, pynt, lys).
4. Aktivitet: Finn symbolene. Elevene får i oppgave å finne ulike symboler i kirken (kors, lys, stjerne, krans).
5. Musikkopplevelse. Kantor spiller en kjent julesang på orgel. Fortell litt om instrumentet og musikkens rolle i kirken.
6. Felles sang. Alle synger en enkel og kjent julesang sammen, for eksempel «Julekveldsvisa» (også kjent som «Nå har vi vaske golvet»).
7. Julekrybbe og juletre. Vis fram julekrybben og juletreet. Forklar hvordan disse brukes som pynt i julen.
8. Gode ønsker. Snakk om hvorfor vi ønsker hverandre «God jul». Elevene kan si «God jul» på ulike språk.
9. Avslutning. Takk for besøket og ønsk alle en fin adventstid og jul.

Grunnloven: Norge bygger på kristne verdier

Det er kanskje noe påfallende at skolesjefen og rektorene i Ås kommune overprøver Undervisningsdirektoratet, som har presisert at skolegudstjenester ikke er i strid med forkynnelsesforbudet, såfremt skolen tilbyr et alternativ for elever som ikke ønsker å delta.

Verdigrunnlaget for norsk skole bygger på de kristne grunnfortellingene. Kjennskap og forankring til dette utvikles gjennom både læring og praksis, uavhengig av personlig tro. Dette bør skolen legge mer til rette for, ikke mindre, skriver Kari Alvsvåg, biskopen i Borg, og Espen Andreas Hasle, prost i Nordre Follo, i et ferskt innlegg i Aftenposten mot kritikk av skolegudstjenester fra blant andre Frank Rossavik.

Det er kanskje også noe påfallende at skolesjefer, rektorer og andre som prøver å motarbeide den gamle tradisjonen, ikke synes å være kjent med den nest viktigste paragrafen i Grunnloven. Det vil si paragraf 2, om at nasjonens «verdigrunnlag forblir vår kristne og humanistiske arv.» Hvorav humanismen ikke har så lang histore. Den ble tilføyd i 2012, og også den har sin opprinnelse i våre tusenårige kristne verdier og tilhørende historie.

KrF vil pålegge skolene å tilby skolegudstjenester, lederen av Kirkerådet sier nei