Tatoveringer kan gjøre mer enn å dekorere huden – de kan også endre hvordan kroppen reagerer på sykdom, ifølge ny forskning. Dette melder Euronews.

Forskere undersøker hvordan tatoveringer kan påvirke immunforsvaret, og advarer om at det som kan virke som et rent kosmetisk inngrep, kan påvirke måten kroppen bekjemper sykdom på.

En ny studie fra Institute for Research in Biomedicine ved Università della Svizzera italiana (USI) i Sveits har undersøkt giftigheten av tatoveringsfarger, med fokus på de tre mest brukte fargene: svart, rød og grønn.

«Dette er den hittil mest omfattende studien av tatoveringsblekkets effekt på immunresponsen, og den gir grunn til alvorlig bekymring for helsen i forbindelse med tatoveringspraksis», sier forskerne.

Studien, som er publisert i PNAS, viser at tatoveringsblekk ikke bare blir værende i huden, men også beveger seg gjennom kroppen og akkumuleres i immunsystemet, der det kan bli værende i årevis.

I disse vevene utløser blekket celledød, ettersom makrofager – viktige immunceller – ikke kan fordøye pigmentet som er fanget opp, noe som forårsaker betennelse som kan svekke kroppens forsvar.

Denne reaksjonen virket sterkere i tatoveringer laget med rødt og svart blekk.

I forsøk med mus observerte forskerne at pigmentene raskt forflyttet seg til dyrenes lymfeknuter, der de samlet seg opp i to måneder.

Etter tatoveringen ble musenes immunrespons mot covid-19-vaksiner svekket, selv om det samme blekket så ut til å forsterke responsen mot en UV-inaktivert influensavaksine.

De sveitsiske forskerne understreket imidlertid at disse funnene må valideres gjennom studier på mennesker og på tvers av ulike vaksinetyper.

Det internasjonale kreftforskningsinstituttet IARC (International Agency for Research on Cancer) studerer også de potensielle langsiktige helseeffektene av tatovering, særlig forbindelsene til immunrespons, lymfomer og andre kreftformer.

Pigmentpartiklene er ofte på størrelse med nanopartikler, og de kan bevege seg utover, slik at eksponeringen for tatoveringsblekk kan være systemisk snarere enn lokal, ifølge IARCs forskning.

Forekomsten av tatoveringer er høyest i Europa og USA, med opptil 40 prosent blant voksne under 40 år. «Etter hvert som denne trenden vokser, øker relevansen av tatoveringssikkerhet for folkehelsen proporsjonalt», sier IARC.

Tatovering innebærer at blekk sprøytes inn i dermis – det dypeste hudlaget – ved hjelp av nåler som lager små hull. Denne prosessen utløser en immunrespons, ettersom kroppen oppfatter blekkpartiklene som fremmede.

Prosessen fører til en lokal betennelse når immunforsvaret forsøker å lege hudskaden som nålene har forårsaket.

Euronews skriver at tatoveringsblekk, som består av fargepigmenter fortynnet i en bærervæske, kan inneholde opptil 100 kjemikalier. Mens svarte tatoveringer vanligvis er laget med karbonpigment, inneholder fargede tatoveringer vanligvis industrielle organiske pigmenter som opprinnelig er utviklet for plast, lakk eller maling.

Flere fjerner tatoveringer med laser – naturlige idealer på fremmarsj

Stadig flere personer angrer på sine tatoveringer, og vil fjerne dem med laser. Tatoveringer som en gang var populære, tåler kanskje ikke tidens tann.