Hovedpunkter i den foreløpige avtalen om statsbudsjett for 2026 er et godt eksempel på hvordan norske interesser nedprioriteres av Ap-regjeringen.
Her er noen eksempler:
* Styrking av kommuneøkonomien med 3 milliarder kroner i frie inntekter, og fylkeskommunenes økonomi styrkes med 1,1 milliarder kroner.
* 600 millioner til økt bemanning i barnehagene.
* 1 milliard kroner til en hjelpepakke til Gaza.
* 500 millioner kroner til styrking av sykehusøkonomien.
* Ingen økning av bensin- og dieselavgiftene.
* Nei til gruvedrift på havbunnen for hele stortingsperioden. (NTB – Oda Ertesvåg)
I Norge finnes det nesten 360 kommuner (357 per 1. januar 2024). Lille Gaza, som i areal er mindre en de fleste norske kommuner – dog med et langt høyere antall innbyggere – skal altså få en ekstra milliard i støtte, som i stor grad havner under terrorgruppa Hamas’ kontroll. Norge har gitt milliarder i støtte til Palestina i mange år, til ingen nytte. Norsk støtte til Palestina i 2025 ligger på over 1,1 milliarder kroner totalt, ifølge VG.
Norske kommuner, som opplever en hardt presset økonomisk situasjon, kan glede seg over en økt støtte på i gjennomsnitt 8,4 millioner kroner.
Uansett: Norske politikere er mer opptatt av Gaza, bistand og Ukraina enn av å ta vare på landets egen befolkning. For jeg har ikke hørt noe om at de 85 milliardene til Ukraina, eller de nesten 60 milliardene til bistand, har vært oppe til diskusjon. Ei heller masseinnvandringen, som av enkelte anslås til å koste oss 400–500 milliarder årlig. Det betyr at mer enn alle uttak fra Oljefondet havner i alles hender, bortsett fra norske, og absolutt ikke hos de skattebetalerne som finansierer galskapen.
Senterpartiet presset igjennom at det ikke skulle bli noen økning av bensin- og dieselavgiftene. Dette ville jo ramme deres kjernevelgere bøndene hardt, men også alle som bor usentralt og er avhengig av bil for nødvendige gjøremål, som å komme seg på jobb, hente ungene i barnehagen og kjøre andre barn til fotballkamper. Uansett: godt jobbet av Sp.
– Med Senterpartiet i forhandlingsrommet ble det ingen avgiftsøkning. Det er bra for å unngå økte forskjeller mellom folk i landet vårt, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Innføringen av en ny avgift på kunstgjødsel er også foreslått stoppet, og det er foreslått at en ny kompensasjonsordning for CO2-avgiften skal utredes. Regjeringens opprinnelige forslag om å kutte 14 passkontorer, er også borte fra trioens innstilling.
Regjeringen har innført en exit-skatt som skal gjøre det kostbart for rike nordmenn å forlate det økonomiske fengselet Norge er i ferd med å bli. Så ville de legge ned mengder av passkontorer, slik at det ble vanskeligere for helt vanlige folk å ta seg en Syden-tur, noe som allerede er blitt ekstremt dyrt, siden kronekursen har stupt. Heldigvis er det sistnevnte stanset.
Rødts finanspolitiske talsmann (!) Mímir Kristjánsson er fornøyd, og partiet hans fortjener faktisk litt uvanlig skryt i våre spalter, siden de har forhandlet ut fra sin posisjon, og er kommet fram til en avtale med Sp og Ap.
Han trekker fram at man i enigheten vil øke Helfo-satsene med 10 prosent, og at fribeløpet for uføre som kan jobbe ved siden av, økes til folketrygdens grunnbeløp 1G eller 130.000 kroner.
– Det er den støtten som allerede eksisterer til tannbehandling ved sykdom og skade, og hensikten er selvfølgelig at folks egenbetaling blir tilsvarende lavere.
Men pengene flyr selvsagt på venstresiden, akkurat som de gjorde under Solberg-regjeringen.
Han trekker fram 1,1 milliarder til fylkeskommunene og kollektivtilbud, tilskudd til nitrogenfjerning og restaurering av vannmiljøet i Oslofjorden, økt CO2-avgift for oljeselskapene på sokkelen og nei til gruvedrift på havbunnen i hele stortingsperioden.
Et forslag hadde kanskje vært å avslutte den kostbare satsningen på elektriske busser, som absolutt ikke fungerer i norsk vinter, og kutte ut forslag om gratis kollektivtransport, som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun innførte da hun var ordfører i Stavanger.
Man blir litt sliten av å følge norsk politikk. Trøsten får kanskje være at det er minst like ille i Sverige, Brussel og London. Dette gjør dog meg personlig bare enda mer trist.


