Et klart flertall på Stortinget sier ja til å stille Etikkrådet i bero inntil et nytt etisk rammeverk er på plass. – Vil få konsekvenser, mener Etikkråds-medlem.

Cecilie Hellestveit i Etikkrådet stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig å sette full brems på Etikkrådets arbeid.

– Den etiske forvaltningen av fondet blir satt på hold, sier Hellestveit til NRK.

– Ved tidligere gjennomganger har man valgt å la Etikkrådet jobbe med det rammeverket man har, mens man ser på endringer.

Det er Oljefondets investeringer i israelske selskaper som skaper problemer. Investeringene er blitt anklaget for å bryte med Oljefondets etiske retningslinjer fordi de medvirker til Israels påståtte brudd på folkeretten.

Men Hellestveit mener Etikkrådet gjør mye godt som ikke får noen særlig oppmerksomhet. Hun nevner at de blant annet undersøker opplysninger om seksuell trakassering på fabrikker, grov korrupsjon, økologisk degradering, arbeidsforhold og gummihanskeproduksjon i Vietnam.

– Dette er det bred enighet i den norske befolkningen om at vi skal ha et etisk rammeverk for. Det er politikerne som beslutter, så er det selvsagt et spørsmål hva effekten er av å sette arbeidet i bero over lengre tid.

Mange nordmenn mener nok at Oljefondet burde fokusere på inntjening i stedet for dydsposering, men slike tanker virker fremmed for den politiske klassen.

NTB melder om saken.

Tirsdag ble et forslag fra Arbeiderpartiet om å sette Etikkrådet på pause mens regelverket gjennomgås, vedtatt i Stortinget med 85 mot 17 stemmer.

Over streken

Ap gikk «over streken» for å hente støtte, og både Fremskrittspartiet, Høyre og KrF samt Senterpartiet stilte seg bak forslaget.

– Ved tidligere gjennomganger har man valgt å la Etikkrådet jobbe med det rammeverket man har, mens man ser på endringer, påpeker Hellestveit, som har vært medlem av rådet siden 2015.

Som ventet falt forslaget fra SV om å trekke Oljefondet ut av selskaper som FN har identifisert som medvirkende til grove menneske- eller folkerettsbrudd. 15 representanter stemte for, mens 87 stemte imot.

Stoltenberg i salen

Ap fikk på sin side klart flertall for forslagene om at regjeringen må sikre at Norge ikke bryter folkerettslige forpliktelser gjennom investeringene i Oljefondet, og at regjeringen må gjennomgå det etiske rammeverket for fondet.

Også finansminister Jens Stoltenberg (Ap) var i salen da Stortinget diskuterte saken.

På forhånd hadde han advart mot at dersom de etiske retningslinjene som Oljefondet følger, hindrer investeringer i noen av verdens største selskaper, vil det føre til at verdien av fondet faller.

– Så er vi ikke lenger et bredt globalt indeksfond. Da er vi et fond med lavere avkastning, eller høyere risiko, og det undergraver hele ideen med pensjonsfondet og var ikke hensikten da retningslinjene i sin tid ble vedtatt, sa Stoltenberg da han møtte SV-leder Kirsti Bergstø til debatt i NRKs Politisk kvarter tirsdag morgen.

Helsingforskomiteen reagerer

Den norske Helsingforskomiteen reagerer på hastebehandlingen av saken. Ap-forslaget om å sette Etikkrådet på pause, ble først delt med de andre partiene mandag kveld.

– I beskrivelsen til finansministeren høres det ut som at dersom de store tek-selskapene opptrer uetisk, er problemet at fondet kan tape penger. Utfordringen er jo heller at noen selskaper opptrer uetisk. I en verden der demokratiet er i tilbakegang og folkeretten er under press, er det i Norges interesse å motvirke dette, sier generalsekretær Berit Lindeman.

Hun er også urolig for vedtaket om å sette Etikkrådet på pause.

– Oljefondet kan ikke være uten et operativt etikkråd i påvente av at nytt etisk regelverk utarbeides. Vi trenger et uavhengig råd som på en effektiv måte kan sette selskaper til observasjon og foreslå uttrekk, sier Lindeman.

Flere er kritiske

Det samme sier leder for LOs internasjonale avdeling, Liv Tørres.

– Vi har lenge ment at Etikkrådet må styrkes, ikke settes i bero, sier hun.

Også Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har kommet med kritikk av Stoltenberg-forslaget.

At en av verdens største fond er så tydelig etisk og åpent, har andre omkostninger i dag enn for ti år siden, mener Hellestveit.

– Blir Norge presset fra utlandet til å gjøre endringer i det etiske regelverket?

– Jeg tror man ser at eksponeringen er annerledes i våre dager, særlig fordi verden endrer seg. Selskapenes størrelser, innflytelse og funksjon endrer seg, og eksponeringen til Norge endrer seg også. Da er det helt på sin plass å vurdere om man skal gjøre endringer som kan tilpasse fondet etiske forvaltning til den nye virkeligheten.

I Dagsnytt 18 understreket Stoltenberg at det ikke er Hellestveit og de andre medlemmene i Etikkrådet han mener er problematiske.

– Problemet er ikke Etikkrådet, men retningslinjene vi som politikere har fastsatt, og som leder oss på en vei der vi ikke ønsker å havne. Nemlig at Etikkrådet trekker oss ut av de store selskapene i verden. Da er vi ikke lenger et globalt investeringsfond. Da er vi noe helt annet. Da er vi et fond med høyere risiko eller lavere avkastning.

Oljefondet skal i prinsippet sikre oss få nordmenn vår fremtidige pensjon, men er i ferd med å ende opp som et symbol på norsk woke utenrikspolitikk, hvor islamister alltid later til å få støtte fremfor demokratiske land.

Særlig hvis det dreier seg om det eneste demokratiet i Midtøsten, som bokstavelig talt er omringet og stadig angrepet av antidemokratiske fiender.