Storbritannias statsgjeld vokser raskere enn i noe annet rikt land. En langvarig lånefest truer med å føre landet inn i en «undergangsspiral».

Ifølge en analyse fra Oxford Economics har britenes gjeld tredoblet seg fra 2005, skriver The Telegraph. Bare Spania og USA har opplevd en gjeldsvekst som ligger nær Storbritannias de siste 20 årene.

En rad av regjeringer har brukt mer penger enn de har fått inn, og Storbritannia har nå en gjeld på 2,9 billioner pund.

Gjelden er nesten like stor som hele økonomien og koster over 100 milliarder pund i året i rentebetalinger, som tilsvarer over 1300 milliarder norske kroner.

Michael Saunders fra Oxford Economics sier til avisen:

«Det er noe vi bør være bekymret for. Vi skiller oss ut, og ikke på en god måte. Omfanget av Storbritannias gjeldsøkning er en del av årsaken til de høye rentene i Storbritannia.»

Finansminister Rachel Reeves forbereder nå statsbudsjettet som kommer senere i november. Britene frykter nå nye skatte- og avgiftsøkninger på høyde med fjorårets skatteraid på rundt 40 milliarder pund.

Økonomer frykter at Storbritannia befinner seg i en «undergangsspiral». Høye gjeldskostnader og lav vekst tvinger finansministeren til å øke skattene for å betjene lånene, noe som skader økonomien og tvinger frem enda flere skatteøkninger.

Reeves har økt statsgjelden med 100 milliarder pund siden april. 2025 ser dermed ut til å blir verre enn kriseåret 2024.

Matthew Beesley, administrerende direktør i Jupiter Fund Management, oppfordret finansministeren til å være «dristig». Han mener regjeringen må «slutte å skyve problemet foran seg» ved å gjøre små endringer i sine finansplaner.

«[Regjeringen] må både øke skattene og/eller kutte utgiftene, og begge deler vil sannsynligvis være negativt for veksten, men det som sannsynligvis er mer skadelig, er å ikke gjøre noen av delene.

Dette må løses, slik at vi ikke ender opp med å diskutere utgifter eller skatteøkninger for å tette et antatt budsjettunderskudd hver oktober og november. Vi trenger dristige tiltak som fjerner dette fra bordet.»

Storbritannias lånekostnader kan falle hvis Reeves tar avgjørende grep i statsbudsjettet, mener Beesley.

«Det viktigste er å være modig. Hvis det bare er nok kutt eller nok skatteøkninger til å balansere regnskapet, vil denne debatten bare dukke opp igjen, og regjeringen vil fortsatt være avhengig av obligasjonsmarkedet.»

Jagjit Chadha, professor i økonomi ved Cambridge University, sa at Storbritannias unike kraftige økning i gjeldsnivået de siste to tiårene var et tegn på at det politiske systemet hadde sviktet.

«Vi kan nå tydelig se hvordan det finanspolitiske rammeverket har sviktet, og at gjeldsgraden ikke er på en bærekraftig bane. Det er på tide å få slutt på kaoset rundt våre finanspolitiske hendelser.»

Samtidig kaster Labour-regjeringen bort store summer på statsråd Ed Milibands Net Zero-tiltak, og milliardene til Ukraina sitter også løst.

Det pøses også milliarder av pund inn i det bunnløse sluket som innvandringen påfører britene, både store kostnader og kraftig vekst i grov kriminalitet.

Sosialutgiftene øker også i Storbritannia, hovedsakelig drevet av en betydelig økning i utgiftene til helserelaterte ytelser for personer i arbeidsfør alder, som forventes å fortsette å vokse. Her spiller også masseinnvandringen en rolle.

Det virker lite sannsynlig at Reeves og statsminister Keir Starmer vil være i stand til å løse de økonomiske problemene.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!