Finansminister Rachel Reeves øker skattene for britene raskest av alle land i verden, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).

Finansministerens iver etter å fylle opp statskassa på befolkningens bekostning, vil ifølge nye prognoser føre til at Storbritannias skattebyrde når et rekordhøyt nivå i fredstid på 42,1 prosent av BNP innen begynnelsen av neste tiår.

Dette er en økning fra 37,6 prosent i 2024, da Labour kom til makten. Økningen tilsvarer 130 milliarder pund ekstra i skatt per år i dagens pengeverdi, eller 4500 pund per husholdning, skriver The Telegraph.

Økningen for husholdningene stemmer nok, men siden stadig flere briter som betaler mye i skatt forlater landet, er det usikker om de totale statlige skatteinntektene vil øke i det hele tatt.

Samtidig øker prisene på alle nødvendige varer, og regnestykketne. innbefatter heller ikke alle avgifter britene må betale, ser det ut til. Resultatet er en stadig fattigere befolkning.

Vi ser det samme i Norge: Ingen debatter om skatt inkluderer avgiftene.

Skattenivået i Storbritannia stiger raskere enn hos alle andre G7-nasjoner, samt hos land som er underlagt IMFs redningsprogrammer, som Pakistan og Egypt. Faktisk har skatteøkningen snart vært tre ganger så rask som i Frankrike, som allerede har vært igjennom denne prosessen.

Ved slutten av tiåret vil skattenivået i Storbritannia være nærmere Frankrikes nivå, samt nivået i andre høyskattland som Danmark, enn nivået i USA.

Til tross for de massive skatteøkningene er økonomien til den britiske staten i fritt fall, noe som kan ha bidratt til statsminister Keir Starmers motvilje mot å bistå USA og Israel militært i Hormuzstredet: Han kan rett og slett være ute av stand til å finansiere en slik oppgave.

Men selvsagt mangler det aldri penger for illegale migranter, selv når flere titusener kommer over Den engelske kanal hvert år. Mange av disse blir lagt inn på hoteller til en kostnad på godt over 1000 kroner per natt, og får lommepenger til sigaretter og andre «nødvendigheter».

Pengene sitter også løst når Net Zero-minister Ed Miliband ber om noen hundre milliarder nye pund i såkalte klimatiltak, og energiprosjekter som ikke lønner seg, som havvind.

Men oljen i Nordsjøen, samt enorme mengder av skifergass (og noe skiferolje) som britene sårt trenger, blir foreløpig liggende. Forbudet mot såkalt «fracking» ble selvpåført av britiske myndigheter da Tory-partiet styrte i 2019, og skulle være midlertidig.

Da omsetningsavgiften på varer ble innført i 1935 i Norge skulle det også være en midlertidig skatt på 1 prosent. Dette ble til det vi i dag kjenner som merverdiavgiften, som er 25 ganger så høy. Snart kan den «midlertidige» avgiften feire 100 årsdag.

Skatteøkningene i Storbritannia skyldes både en skjult inntektsskatt og en økning på 25 milliarder pund i arbeidsgivernes trygdeavgifter.

Lovte ingen skatteøkninger for arbeidstakere

Labour-partiets valgprogram lovet at skattene for arbeidstakere ikke skulle økes.

Men Reeves’ gjentatte skatteinnkrevinger har i stor grad vært rettet mot arbeidstakere og bedrifter for å finansiere en vaklende velferdsstat som blir stadig mer kostbar på grunn av masseinnvandring. Stadige streiker i det offentlige helsevesenet NHS bidrar heller ikke positivt.

Alle forsøk på hard skattlegging av de rike mislykkes. De flytter bare ut av landet for å slippe unna. Storbritannia ligner derfor nå på California, bare med dårligere vær.

Dette er ikke like enkelt for en mer lokal arbeidstager, som en butikkansatt, konduktør eller en lærer, de såkalt vanlige folkene sosialdemokrater alltid sier de skal ta vare på.

Men folk i den øvre middelklassen, hvor mange jobber selvstendig foran PCen, de følger de superrike og flytter ut av landet, og dette er en økende gruppe.

Også middelklassen rømmer fra Stor­britannia

Dette er årsaken til at den britiske staten slett ikke har fått økte inntekter siden de startet med skatteraidet kort tid etter overtagelsen av makta i juli 2024.

Til tross for Labour-regjeringens voldsomme skatteøkninger spår IMF at Storbritannias samlede gjeld vil fortsette å stige til nær nivåene fra pandemitiden neste år, og bare falle svakt etter det. IMF påpeker at Iran-krigen, som har ført til kraftig stigende oljepriser, bare gjør situasjonen verre.

Rodrigo Valdés, sjef for finanspolitisk stabilitet i IMF, beskrev tallene som «nøkterne», og advarte om at den britiske gjeldsutviklingen risikerte å komme ut av kontroll.

«Karakteren av dagens finanspolitiske utfordringer har endret seg. Svakhetene er ikke lenger hovedsakelig konjunkturelle eller et resultat av midlertidige kriser, men er strukturelle: sikkerhetsutgifter, kostnader knyttet til klima- og energiomstillingen og økende rentekostnader legger vedvarende press på budsjettene, mens inntektene ikke har holdt tritt.»

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.