Høsten kommer, polske bønder høster avlinger og vil gjerne selge dem, men det viser seg at engros-sentra og markedsplasser som tidligere kjøpte store mengder varer, ikke lenger finnes. Store internasjonale mat- og butikk-kjeder har overtatt.

Prisene dumpes

De store internasjonale aktørene vil ikke ha produkter fra polske bønder i tyske, franske og portugisiske butikk-kjeder, fordi de først og fremst må selge landbruksprodukter fra Tyskland, Frankrike, Portugal. Der det finnes innkjøpspunkter, er prisene under produksjonskostnadene. Bønder vil ikke at avlinger som de har brukt mye tid og penger på å odle frem, bare skal råtne på jordene. Nå ber de folk om å komme til selvplukk. Og folk kommer fra hele Polen for å plukke blomkål, paprika, epler og mye annet som fort blir ødelagt. De fleste er anstendige nok å betale litt penger til bonden.

Den polske jordbruksministeren vet om problemet – han har hatt flere møter med bøndene. Det han ikke visste, er at siden juni i år foregikk det i all hemmelighet forhandlinger mellom EU og Ukraina, og fra polsk side deltok Donald Tusks finansminister Domanski. Temaet gjaldt en enorm økning av kvoter på forskjellige jordbruksprodukter fra Ukraina. Tollfritt. Økningen er tre til fem ganger mer enn det som har vært lov hittil.

Og hvorfor så hemmelig? – Fordi det er så store mengder av produkter at hele det polske landbruket blir utkonkurrert. Mange har allerede gått konkurs. Utallige andre har måttet selge utstyr og maskiner for å overleve. Antagelig må de nøye seg med det kjøper betaler. Og kjøperne, det er de samme store og rike multinasjonale selskapene, nettopp av samme type som eier jord i Ukraina.

Latin-Amerika

Samtidig er Mercosur-avtalen mellom EU og Latin-Amerika klar, og den skal nå konkretiseres. Her dreier det seg også om enorme mengder mat som skal sendes til Europa over Atlanteren. Selvsagt er det ikke bare polske bønder som fortviler. Så langt har det vært demonstrasjoner i Frankrike, Belgia, Polen og Tyskland.

Konkurransen fra Ukraina og Mercosur er uredelig, urettferdig og umulig å holde ut. Europeisk landbruk var og er mye dyrere fordi det i årevis var underlagt et strengt og kostbart byråkratisk regime. Alt er utregnet etter strenge normer: plantevernmidler, herbicider, soppdrepende midler, kunstgjødsel, brakklegging osv. I tillegg må alt rapporteres fra a til å for å sikre kvaliteten på matvarene, og for å regne ut størrelsen på subsidiene.

I mange, mange år betalte EU subsidier for å hjelpe jordbruk i mindre utviklede medlemsland og bringe dem opp på et nivå hvor folk også på bygda kunne leve relativt anstendig og komfortabelt. Nå skal alt dette glemmes, forkastes: europeisk jordbruk skal likvideres.

Mat fra Mercosur og Ukraina er billig fordi det er produsert uten strenge europeiske normer. De produserer som de vil, uten øvrig innblanding. På de enormt store latifundier kan de bruke veksthormoner, genmodifisering, plantevernmidler og annet som man sluttet å bruke i Europa for mange år siden. Når mat fra Mercosur må fraktes over Atlanteren, tar det lang tid før den havner i butikken og på tallerken, så maten må tilsettes midler som forlenger levetiden før den råtner og forbedrer utseendet og smaken. Det betyr atter mer kjemi.

I Mercosur er Brasil, som er en av grunnleggere av BRICS, der Russland og Kina er mektige medlemmer og som EU teoretisk «bekjemper» og lager sanksjoner mot. Rart, det hele. Er vi i ferd med å bli lurt trill rundt, vi naive europeere?

Fare for sykdommer

Man kan spørre seg hvorfor dette er relevant for oss i Norge. Når denne billige maten skal oversvømme Europa, så er sjansene mer enn store for at den vil havne også i norske butikker. Dette er mat som vil kunne gjøre folk syke. Big Pharma vil nok en gang tjene mye penger. Den melodien kjenner vi nå, skulle man tro.

Men høyst sannsynlig blir denne maten bare billig i begynnelsen. Når europeisk jordbruk har bukket under og firmaer som overtok kontroll over matproduksjon og tilgang til den ikke lenger har noen konkurranse, vil de i prinsippet kunne sette prisen dit de vil.

Skjult kommunistisk ideologi

Det er noe underlig og rart, nesten mystisk, som foregår rett for øynene våre i europeisk jordbruk. Hvorfor oppfører EU seg så merkelig og nærmest påfører seg ris til egen bak og ødelegger det en selv har skapt? Kan noe av svaret finnes i korrupsjon fra eventyrlig rike ukrainske oligarker? Jo, det også, men det er også noe mer: ideologi.

Som kjent har EU som idé alltid vært føderalistisk. Men i det vi her drøfter handler det like mye om et sterkt ønske om sentralisering. Traktater som handler om ytterligere sentralisering er for lengst utarbeidet og nærmer seg ratifisering. Det hele begynner å ligne mer og mer det tidligere Sovjetunionen. Og det er ikke det minste rart. Grunnlegger og en av fedrene til EU, er føderalist og kommunist Altiero Spinelli. På grunnlag av hans Ventotene-manifest ble «Spinelli-planen» utarbeidet, som igjen – ved vedtakelsen av Maastricht-traktaten – ble til en slags grunnlov for EU. Han hedres fortsatt av Ursula von den Leien: en gate og et hovedhus i EU parlamentet bærer hans navn, og hans minne er fortsatt høyst levende.

Til tross for hva alle mulige kommunister sier, er det kommunistiske systemet ikke uten klasseundertrykkelse. Tvert imot. Systemet er basert på at den vanlige borger undertrykkes både politisk og økonomisk, og er for alle formål uten noe som helst makt eller innflytelse. Historien har gang på gang vist at de som vil innføre dette systemet, samtidig sørger for at de ikke (uten videre) kan bli styrtet. Dette systemet forutsetter at det finnes en klasse mennesker som er hevet over andre: «overklassen», og at det også finnes en masse mennesker uten eiendom som helst ikke skal legge merke til at noen kontrollerer dem. Disse «noen» er skjult bak et mektig lag av teknologi og kapital.

Det foregår en rå utnyttelse, så de gjenværende klassene må flates ut til én masse som er lett å styre. Derfor får vi en kamp mot små og mellomstore bedrifter og særlig mot individuelt landbruk (det skjønte Stalin godt), for å kvele dem som skiller seg ut, de som er organisatorer, gründere, store bønder og tenkere. Alle som selv eier produksjonsmidler, er kreative og uavhengige, og dermed «farlige». En passiv, enhetlig ikke-tenkende masse er lett å styre, den er ikke patriotisk. Dermed kan landegrenser mer eller mindre strykes uten ville protester.

Den ungarske statsminister Victor Orbán har den siste tiden fått støtte fra den polske presidenten Karol Nawrocki, og begge kritiserer EU åpent og nådeløst. La oss håpe at flere konservative politikere slutter seg til dem og at det vil danne sprekker som svekker denne farlige, sterkt sentraliserende utviklingen i EU.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!