Når voldelige elever skal skifte skole, vil den nye skolen gjerne vite om elevens historikk. Men dét er ikke mulig med dagens system uten at eleven og foreldrene gir samtykke til deling av informasjon. Dette vil et nytt lovforslag bøte på. Den nye skolen skal ha rett til å få vite hvem de får.

Tidligere kunne man administrativt gjennomføre et slikt vedtak. I dag må saken sendes ut på høring. Det er kommet inn 57 svar, og 50 av dem er positive til informasjonsdeling.

Da skulle man tro at løpet var lagt, men utdanningsminister Kari Nessa Nordtun sier at et lovforslag først kan være klart våren 2026.

Problemene later til å være akutte.

– Vi arbeider nå med å oppsummere høringsinnspillene. Et eventuelt lovforslag vil kunne fremmes våren 2026, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

I tillegg vil hun startet jobben for at man lettere skal kunne ta problemelever helt ut av klassene.

– Vi har begynt på et arbeid med å utrede regelendringer som gir adgang til å gi opplæring utenfor klasserommet til elever med utfordrende atferd for en midlertidig eller kortere periode, uten at dette er basert på samtykke fra eleven eller foreldrene, slik kravet er i dag, sier hun til NTB.

Det kan virke som om saken volder politisk hodebry for regjeringen. Det er dens eget selvbilde som sprekker.

I bunnen ligger en erkjennelse av at integreringen går dårlig. Men noe må gjøres. Nå reagerer Utdanningsforbundet på økende vold mot sine medlemmer. Det går bokstavelig talt på livet løs for både lærere og medelever.

Kommunene ønsker å vite om elever med historikk om vold og truende atferd. Både Kristiansand og Oslo kommune har tatt opp dette med regjeringen. Man har sett behovet ved skolebytte, men også ved opprykk fra ungdomsskolen til videregående skole.

Lillestrøm kommune forteller også om skolenes erfaring.

– I saker hvor et skolebytte skjer frivillig, men hvor det kan være bakenforliggende årsaker som voldsbruk mot ansatte eller elever, eller andre faktorer som gjør elevmiljøet svært krevende, kjenner Lillestrøm kommune igjen utfordringene Oslo kommune har beskrevet, skriver kommunen.

De har forståelse for at eleven ønsker en sjanse til å starte på nytt. Men ofte har medelever mer kjennskap til elevens bakgrunn enn skolens ledelse. Dette skaper utfordringer dersom skolen ikke er godt nok forberedt.

Her ligger mange historier begravd som kunne vært trukket frem for å illustrere behovene. Men det er politisk følsomt.

Utdanningsforbundet varsler at de ser et økende antall saker om vold og trusler i skolen.

– Vi mener at det skal være pliktig å dele nødvendig informasjon ved skolebytte, sier leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet.

Forbundet vil også ha informasjonsdeling mellom helse, politiet, konfliktråd og barnevern. Det samme mener også Fagforbundet og Lektorlaget, som forteller at lærere er blitt satt i vanskelige og potensielt farlige situasjoner.

Kripos og flere politidistrikter uttaler at mer informasjon vil bedre det kriminalitetsforebyggende arbeid. Politidirektoratet ønsker også at informasjon om digitale seksuallovbrudd eller annen grenseoverskridende atferd skal deles.

– Dette er forhold som ofte leder til, eller er årsak til, hevn, vold, eller trusseltematikk. Det samme gjelder opplysninger omkring elevens tilknytning til oppbevaring eller omsetning av rusmidler, skriver seksjonssjef Kristin Elnæs i Politidirektoratet.

«Etatene» forstår at hvis de skal kunne samarbeide, må de ha informasjon. De må varsles.

Granatene i Pilestredet har fått varsellampene til å lyse.

Kun Datatilsynet tviholder på elevens personvern fremfor tryggheten for kollektivet.

Nessa Nordtun vil bekjempe og motvirke barne- og ungdomskriminalitet. Men hun vil samtidig unngå å øke omfanget av «utenforskap». I politikernes hoder er effektive tiltak med på å øke utenforskap. De tar mer hensyn til den voldelige eleven, fordi de definerer ham som «utsatt».

Også barneombud Mina Gerhardsen har sett skriften på veggen.

– I de tilfellene hvor elever har begått alvorlige voldshandlinger eller fremsatt trusler med stort skadepotensial, vil det være riktig at medelevers trygghet må prioriteres ved at mottakerskolen får nødvendig informasjon, sier barneombud Mina Gerhardsen i svaret.

Datatilsynet skriver i sitt høringssvar at man må begrense inngrepet i personvernet, som det legges opp til. De tar opp spørsmålet om retten til å slette informasjon. De advarer også mot forskjellig praktisering mellom skolene. (NTB)

Pendelen svinger, men i langsomt tempo.