Verdens omveltning går så raskt at det er vanskelig å få grep om den. Det gjør ikke oppgaven enklere at mainstream-mediene heller ikke aner hva som skjer, eller de lyver, forvrenger og skjuler hvis de vagt fornemmer at noe nytt har dukket opp.

I 1919 ga den amerikanske journalisten og kommunisten John Reed ut sin banebrytende bok «Ten days that shook the world» – en hagiografisk skildring av statskuppet i oktober 1917, som brakte de revolusjonære bolsjevikene til makten i det som noen år senere skulle bli Sovjetunionen. Reed la ikke skjul på sin begeistring, og selveste Vladimir Lenin forsynte boken med et forord. Uansett hva man måtte mene om bokens utlegning av historien, har mange – deriblant den amerikanske Russland-kjenneren George Kennan – hyllet den som et litterært mesterverk.

Siden Donald Trumps inntog i Det hvite hus den 20. januar i år, har vi opplevd noe som med rette kan kalles «Ti måneder som rystet verden», og kanskje vil det en dag komme en bok som klarer å beskrive og sammenfatte de til tider forvirrende hendelsene.

Hvis man ønsker å forstå Donald Trumps og hans administrasjons opptreden på verdensscenen, må man ta utgangspunkt i verden slik Trump ser den – i stedet for å pådytte ham en verden som man gjerne skulle sett.

Trump er forretningsmann og realist. Fra forretningslivet vet han at hvis noe skal lykkes, må det innebære fordeler for alle. En forretningsmann som ikke tenker på annet enn å jukse og stikke penger i egen lomme, vil få en kort karriere hvis det han selger ikke faller i smak hos kundene. Man må møte kundene der de er, og ikke der man synes de burde være.

Storpolitisk innebærer denne innstillingen at Trump har oppgitt USAs tidligere moralisering på verdensscenen. Man må ta landene og regimene som de er, i stedet for å prøve å oppdra dem til å bli avleggere av det amerikanske selvbildet. Hvis de ikke er demokratier, hvis de ser stort på menneskerettigheter eller likestilling, er det lite USA kan eller skal gjøre med det. Men hvis et land direkte skader amerikanske interesser, er det derimot grunn til å gripe inn med de midlene USA har til rådighet. Slik Trump-administrasjonen har gjort med NATO.

I den forbindelse gjorde USA det klart at hvis europeerne ikke ville betale sin del av alliansens kostnader, skulle de ikke regne med amerikansk hjelp. Det fikk raskt europeerne til å endre kurs og øke sine forsvarsutgifter betydelig.

Det samme gjelder Trumps holdning til den truede ytringsfriheten i Europa. Som visepresident J.D. Vance gjorde det klart i en berømt/beryktet tale i München i februar: Hvis europeiske regjeringer fortsetter å innskrenke ytringsfriheten, må de jo gjøre som de har vett til, men da vil USA ha lite frihet å forsvare på vårt kontinent. Og når autokratene i EU vil straffe amerikanske teknologiselskaper med drakoniske bøter hvis de ikke tilpasser seg ideologien som makthaverne i Brussel vil bruke til å kontrollere hva folk kan si og mene, kan USA bli nødt til å svare igjen.

Fredsavtalen som Trump har fått på plass i Midtøsten (enten den holder eller ei), er nettopp et resultat av presidentens pragmatiske tilnærming til verden. Det kan godt være at mange av regimene som har sluttet seg til avtalen, er avskyelige sett fra et vestlig perspektiv – og ofte hater hverandre som pesten – men alle har de sine interesser å ivareta. USAs oppgave er derfor ikke å forbedre regimene, men å forstå hvilke fordeler de kan oppnå ved å slutte fred i stedet for å fortsette med meningsløse kriger. I denne sammenheng har Trump klart å appellere til regimenes økonomiske interesser: Se, sier han, det er gode penger i fred, mens krig er bortkastede penger.

Trumps realpolitikk har skaffet ham bitre fiender blant konservative ideologer som fortsatt mener at det er USAs plikt å sikre frihet, demokrati og fri konkurranse i land som ikke vil det. Amerikanerne har forsøkt dette i det ene landet etter det andre, og resultatet har ikke vært annet enn meningsløs blodsutgytelse og milliarder på milliarder av bortkastede dollar. Tenk bare på krigene i Irak og Afghanistan.

«Ti måneder som rystet verden» har forhåpentligvis også fått europeerne til å innstille seg på en ny verdensorden.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.