En kommentar i en av landets aviser advarer med skjelvende penn om en «autoritær overtakelse» av amerikanske medier, ledet an av Donald Trump.

Skribenten i Dagsavisen sammenligner presidenten med Putin og Erdoğan og tegner et bilde av et demokrati på randen av kollaps. Denne paniske reaksjonen er ikke en analyse av virkeligheten, den er et symptom på en medieelite som i dødsangst ser at deres eget, tiårige monopol på sannheten er i ferd med å gå i oppløsning.

I årevis har en liten håndfull mediekonglomerater med en klar venstreorientert slagside kontrollert 90 prosent av det amerikanske medielandskapet. De har bestemt hva som er nyheter, hvem som er helter og hvem som er skurker. Denne massive konsentrasjonen av makt har de aldri ansett som et demokratisk problem. Men nå, når skikkelser som Elon Musk, Larry Ellison og Bari Weiss utfordrer dette monopolet og skaper en reell meningsbrytning, skrikes det plutselig opp om autoritære farer.

Det som nå skjer i USA, er ikke en overtakelse, men en etterlengtet korreksjon. Det er ikke mangfoldet som trues, det er ekkokammeret. At Donald Trump har støtte fra noen av disse nye eierne, er ikke et tegn på at han «kontrollerer» mediene. Det er et tegn på at den ensrettingen som har preget mediedekningen av ham i et tiår, endelig er i ferd med å brytes.

Larry Ellison, styreleder og teknologidirektør i Oracle Corporation, sitter i Det ovale kontor i Det hvite hus mens president Donald Trump signerer en presidentordre mandag 3. februar 2025 i Washington. Foto: AP/Evan Vucci/NTB

Det mest absurde i denne klagesangen er advarselen om at stemmer blir «strupt» og «kansellert». For hvem har i årevis vært de virkelige arkitektene bak kanselleringskulturen? Det er nettopp det medie-etablissementet som nå frykter for sin egen fremtid. De har i en årrekke brukt sin makt til å strupe, kansellere og nedtone de stemmene som nå kalles «alternative medier».

De har stemplet enhver kritikk som konspirasjonsteorier og avfeid brysomme konkurrenter.

Vi ser det også her hjemme, hvor skikkelser som Eivind Trædal konsekvent forsøker å nedtone motstemmer ved å avfeie medier som Document.no som en «blogg».

Dette er ikke forsvar for en åpen debatt, det er et forsøk på å delegitimere meningsmotstandere, slik at man slipper å forholde seg til dem. Bari Weiss forlot New York Times nettopp fordi hun opplevde at det ikke lenger var rom for noe annet enn venstresidens vedtatte sannheter. Nå bygger hun, og andre, de plattformene som det gamle systemet ikke lenger tolererer.

Endringene i det amerikanske medielandskapet er ikke en autoritær plan. Det er en markedsrespons. Millioner av mennesker har mistet tilliten til de etablerte mediene og søker aktivt etter andre kilder. At investorer og entreprenører ser dette og bygger nye mediehus som imøtekommer denne etterspørselen, er ikke en trussel mot demokratiet – det er demokrati i praksis.

Den panikken vi nå er vitne til, er ikke en bekymring for den frie pressen. Det er en frykt for å miste definisjonsmakten. Det er frykten for å bli irrelevant. Den autoritære impulsen kommer ikke fra dem som bygger nye plattformer for å slippe flere stemmer til, men fra dem som i årevis har gjort alt de kan for å kneble dem.

Espen Teigen sa det så treffende da han gikk fra Nettavisen til oss i Document Media:

– Nå kan jeg endelig skrive det jeg faktisk mener.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.