Kathrine Jebsen Moore 
En tidligere medarbeider av Volodymyr Zelenskyj hevder i en artikkel i The Spectator at Zelenskyj er maktsyk, udemokratisk og gir blaffen i ukrainernes menneskerettigheter, og at hans regime har ført til lav kampvilje hos folket han er satt til å tjene. Bare Trump kan redde stumpene, hevder den anonyme skribenten.
Til opplysning er The Spectator Storbritannias eldste tidsskrift og har gått sterkt ut redaksjonelt til støtte for Zelenskyj og mot Russland. Det er derfor oppsiktsvekkende at de likevel gir spalteplass til en kritiker av Zelenskyj og hans regime, og det styrker troverdigheten til det som blir beskrevet.
«Jeg har kjent Volodymyr Zelenskyj godt i årevis. Som en person i høytstående stilling, ansatt av Zelenskyj personlig, snakket jeg med ham flere ganger daglig og observerte ham tett både privat og i offentlige sammenhenger. Vi tok avskjed uten dramatikk eller dårlig stemning mellom oss. Jeg har ingenting imot ham personlig. Men i dag kan jeg ikke tie om hvordan Zelenskyj svekker Ukraina under dekke av krig. Som et resultat av det nye klimaet av frykt, må jeg skrive dette anonymt – en nødvendig forholdsregel for å beskytte meg mot hevn fra regimet jeg en gang tjente.»
Slik begynner en artikkel som altså kommer fra en som vet hva som skjer i Ukraina, fordi han har vært personlig involvert på høyeste hold. Nettopp hvor alvorlig situasjonen er, blir tydelig når han forteller at han må være anonym. Han fortsetter:
«Det smerter meg å innrømme at i det minste en del av det Donald Trump sier om Zelenskyj, er sant. Mens vestlige politikere har strømmet til for å fordømme Trump og hans visepresidents kommentarer, gikk en stille bølge av godkjennelse gjennom store deler av det ukrainske samfunnet. Ukraina har blitt et paradoks: en nasjon som kjemper for sin suverenitet samtidig som det bygger ned sine egne demokratiske fundamenter. I årevis har Vesten gjengitt illusjonen om Zelenskyj som «demokratiets ansikt.» I virkeligheten har han svekket demokratiet, institusjonene og økonomien, og dermed svekket Ukraina i møte med en eksistensiell trussel – og i prosessen ødelagt vår nasjons motivasjon til å bekjempe den russiske aggressoren.»
Frykten råder
Oleksiy Kosach, som skribenten kaller seg, fortsetter med å forklare at da Zelenskyjs første presidentperiode utløp i mai i fjor, ble ingen valg avholdt, fordi Zelenskyj påstår at ukrainerne ikke ønsker valg. Det er unntaktstilstand i landet, som blir fornyet automatisk hver tredje måned. Det kan stemme hvis vi støtter oss på meningsmålinger, men disse er ikke til å stole på, mener Kosach. «I dag råder frykten over et land der valg blir utsatt i det uendelige, menneskerettigheter blir systematisk forvitret, og frykten dikterer dagliglivet», skriver han.
Zelenskyjs autoritære instinkter ble tydelige selv før Putin invaderte, påstår forfatteren. «Så tidlig som i 2019 krevde han at propaganda ble spredt i mediene til fordel for ham selv, selv etter at politikken hans hadde feilet. Det har han lykkes med i dag, og han har en hel hær av stemmer som hyller ham som «demokratiets ansikt» og legemliggjøringen av Ukraina selv.»
Ukraina begynner å bli utarmet for enhver ressurs, og vil ikke tåle en langvarig krig, ifølge Kosach. Han beskriver så hvordan ukrainske menn gjør alt de kan for å unngå å bli tvunget til fronten, ved å gjemme seg i husene sine uten å gå utendørs. Mange av dem som nå blir kalt inn (eller kidnappet), er handikappede og syke. De får liten trening før de blir sendt til frontlinjen. Noen slipper unna ved å bestikke offiserer. Kvinner tar over tradisjonelle mannfolkjobber så de kan tjene penger til å betale seg ut av militærtjeneste for sine menn, fedre og sønner. Det er bare de som har de riktige forbindelsene med regjeringen, som slipper unna, forteller Kosach.
Ukontrollert makt
«Krigen har gitt Zelenskyj ukontrollert makt, som igjen gjør at sikkerhetsstyrkene hans kan handle uten konsekvenser», ifølge Kosach. I minst åtte regioner ved fronten hersker det unntakstilstand hvor politiet og hæren kan gjøre hva de vil – i jakten på medløpere blir private hjem jevnlig ransaket, telefoner og laptoper blir undersøkt, og sivile blir anholdt helt tilfeldig.
Derfor er meningsmålinger fra Ukraina ikke til å stole på. Folk tør ikke si hva de egentlig mener til journalister og gallupbyråer. Isteden repeterer de det de blir fortalt fra offisielt hold – Zelenskyj er en helt, og Ukraina er ustoppelig. Det er bare på privaten at de tør å si hva de egentlig mener. Og de vil ha Zelenskyj vekk. Private meningsmålinger, som Kosach har sett, viser at støtten til Zelenskyj er under 10 prosent, mens offentlige meningsmålinger, kontrollert av presidentens kontor, hevder at den ligger på 63 prosent.
Private selskaper blir beskyldt for å være pro-russiske, slik at de kan eksproprieres og utpressers. I noen områder er problemene så store at de heller vil leve under russisk styre, ikke fordi de er pro-russiske, men fordi demokratiet i Ukraina blir ødelagt. Politiske konkurrenter blir truet og forfulgt, slik at reell konkurranse blir utradert. Patriotismen som Zelenskyj står for, rakner, og folk er utslitte. Det handler ikke lenger om hvorvidt Ukraina kan vinne, men om landet kan overleve under Zelenskyjs regime, sier Kosach.
Han avslutter:
«Ukrainere er ikke feiginger. Men de vil ikke dø for Zelenskyjs regjering, eller drukne i korrupsjonsskandaler dag etter dag. Bare å avslutte krigen og gjenopprette demokratiet og økonomien kan redde Ukraina. Fortsatt krig vil ikke lede til seier, men føre til at landet vårt kollapser. Makt må skifte hender. Og hvis ikke Donald Trump får det til, har Ukraina intet håp igjen.
